Ved kjøp og salg av eiendom er det en del omkostninger. Men hva er egentlig disse omkostningene, hvem skal betale de og kan man låne penger for å dekke kostnaden? Det går vi gjennom her.
Hvem betaler omkostninger ved salg av bolig?
Mange har hørt at det er omkostninger ved kjøp og salg av en bolig, men er det selger eller kjøper som betaler disse?
Kjøperen er den som normalt sett betaler omkostninger som dokumentavgift, tinglysningsgebyr. Mens det er selgeren av boligen som betaler megler for salg og oppgjør.
Vi skal forklare under hvilke kostnader det faktisk er normalt å betale under.
Det er altså den som kjøper boligen som betaler omkostningene. Og den største av disse er som regel dokumentavgiften hvis man kjøper en selveier bolig.
Hvilke omkostninger er det ved kjøp av bolig?
Vi har sett over at det er kjøperen av en bolig som betaler omkostningene. Mens det er selger som betaler megleren for salg, visning og oppgjøret. Men hvilke kostnader er det kjøperen skal betale?
- Pantattest
- Tinglysnings gebyr pantedokument
- Tinglysnings gebyr skjøte
- Dokumentavgift 2.5% av salgssum*
- Boligkjøperforsikring (valgfritt)
* Ved kjøp av selveier eiendom.
En pantattest er et dokument som viser hvem som eier (er hjemmelshaver) til en eiendom og hvilke pant som er tinglyst på eiendommen. Dokumentet vil vise navnet til eier, som normalt sett er selgeren før overtakelse, og tinglyste pant. Som normalt sett er banken som selgeren har lån i .
Banken man tar opp boliglån i skal bruke eiendommen som sikkerhet for lånet. Dette tinglyses gjennom et pant. Tinglysningsgebyr pantedokument betales for at dette pantet registreres.
Hvilke pant som er registrert i en bolig kan du sjekke selv på Kartverket sine nettsider.
Når en overdrar en eiendom vil en overføre skjøtet til eiendommen. Forrige eier slettes og ny eier vil føres inn. Tinglysningsgebyr skjøte er for overføringen av skjøtet til kjøperen.
Dokumentavgift er en avgift til staten på alle boliger som er selveier. Den er på 2,5% av kjøpesummen. Som kan bli en betydelig sum om man kjøper en bolig av stor verdi. De som kjøper andels-eller aksjebolig betaler ikke dette gebyret.
Den siste punktet på omkostninger er en boligkjøperforsikring. Dette er en forsikring som skal kunne gi deg juridisk bistand om boligen du kjøper for eksempel hadde feil og mangler som ikke var oppgitt om. En boligkjøperforsikring er valgfri å kjøpe.
Les også: Andelsleilighet – Fordelene og ulempene du bør vite om
Er kjøpesum inkludert omkostninger?
Nå har vi sett på at det er kjøper som betaler omkostningene, og hva de forskjellige kostnadene er. Under er et eksempel på normale omkostninger ved kjøp av en bolig.
| Kjøpspris | 5 000 000 kr |
| Fellesgjeld | 250 000 kr |
| Kjøpspris inkludert fellegjeld | 5 250 000 kr |
| Pantattest | 172 kr |
| Tingl.gebyr pantedokument | 585 kr |
| Tingl.gebyr skjøtet | 585 kr |
| Dokumentavgift (2,5%) | 131 250 kr |
| Boligkjøperforsikring | 9 000 kr |
| Omkostninger | 141 592 kr |
| Totalpris inkludert omkostninger | 5 391 592 kr |
Kjøpsprisen er det man betaler for boligen. Mens fellesgjelden vil følge boligen med den nye eieren og bli en del av den totale prisen.
Les også: Skal bud inkludere fellesgjeld? (Forklart!)
Så kommer omkostningene vi satt opp over som tinglysningsgebyr og dokumentavgift. Dokumentavgiften er forutsatt at det er en selveierbolig, om man kjøper andel eller aksje vil denne kostnaden være 0 kr.
De totale omkostningene i eksempelet over er 141 592 kr. Hvorav dokumentavgiften er 131 250 kr. Noe som viser at dokumentavgift ofte er den desidert største omkostningen.
Men må du dekke dokumentavgiften med egne mider? Det skal vi forklare nå.
Er omkostninger inkludert i boliglån?
Mange lurer på om omkostningene kan dekkes med boliglånet når man kjøper bolig. Omkostninger skal normalt sett dekkes av egenkapital og inkluderes derfor ikke i boliglånet.
Boliglånsforskriften sier at en eiendoms belåning ikke skal overstige 85%. Derfor trenger man 15% egenkapital. Men man skal i tillegg ha egenkapital til å dekke omkostninger.
Det betyr at om man kjøper en selveier eiendom må man ha 2,5% mer egenkapital enn om man kjøper en andels eller aksje eiendom.
Forskjellen i nødvendig egenkapital er 125 000 kr for en bolig som kjøpes for 5 000 000 kr. For de fleste er dette en betydelig sum å spare opp.
Det er derfor viktig å ta dette med i budsjettet når man skal kjøpe bolig. Det holder nemlig ikke å kun ha akkurat 15% egenkapital for å dekke kravet om at eiendommens belåning ikke overstiger 85%.
Omkostningene for en ved kjøp av en andels-eller aksjebolig er betydelig lavere, gjerne bare noen tusenlapper. For de som skal etablere seg på boligmarkedet og har begrenset egenkapital kan det være en løsning å kjøpe en andelsleilighet i stedet for selveier. Nettopp fordi egenkapitalen strekker lenger til.
Comments 3