Betaler du hver måned på gjelden din, men føler at gjelden ikke synker? I følge SSB har en gjennomsnittlig husholdning har 1,48 millioner kroner i gjeld. Her er det selvfølgeligs store variasjoner, men det er mange som har mye gjeld!
Månedlige betalinger på gjeld, gjør at du sitter igjen med mindre penger igjen når regningene er betalt. Det å kvitte seg med gjeld kan gjøre deg mer økonomisk uavhengig, som gir større frihet til å kunne velge hva en selv ønsker å gjøre med pengene dine.
- Få oversikt over gjeld du har
- Sett opp et budsjett
- Hvilken gjeld skal du prioritere?
- Refinansiere gjeld med høy rente
- Betal mer enn minstebeløp, det kan spare deg flere år
Få oversikt over gjelden du har
Å få oversikt over hvilke gjeldsforpliktelser er første steg på veien får å bli kvitt den. Dette er for mange en selvfølge, men for andre kan det være uoversiktlig. Det er derfor viktig å sette seg ned å lage en liste.
Et nyttig verktøy for å få oversikt over din usikrede gjeld er gjeldsregisteret(link). Ved å logge inn med bank-ID vil du kunne få en fullstendig oversikt over din usikrede gjeld. Det vil si kredittkort og forbrukslån. I oversikten står det hvor mye det opprinnelige lånet var og hvor mye som er utestående. Du vil og få oversikt over grensen på dine kredittkort. Om du har lett for å ta i bruk kredittkortet, kan det være en god ide å senke grensen, eller si opp kortet.
De fleste har boliglån i banken hvor de og har lønnskonto og betaler regninger, det er derfor lett å finne status på lånet. For mange kan det være nyttig å bli bevisst på lånebetingelsene på boliglånet. Om en har et relativt stort boliglån, kan det å forhandle en litt lavere rente spare flere tusen årlig.
Mange har billånet i en annen bank enn de bruker til vanlig. Men du burde lett finne en oversikt over billånet i den gjeldende banken. Det gjelder og studielån gjennom lånekassen, hvor du finner en oversikt ved å logge inn på lånekassens hjemmesider: Lånekassen
Etter å ha fått oversikt over hvilken gjeld en har, kan det være nyttig å samle informasjonen ett sted. Flere banker tilbyr en funksjon hvor du gir tilgang til andre bankkontoer eller lån. Dette gjør at du kan ha en oversikt over gjelden din i nettbanken du bruker til daglig, selv om det er i andre banker. Det viktigste her er å få et bevisst forhold til hvor mye gjeld og hva slags type gjeld en har, som er første steg for å kunne betale ned gjelden raskt.
Sett opp et budsjett
En av de mest nyttige tingene å gjøre for sin egen privatøkonomi er å få oversikt over månedlige kostnader. En blir ofte overrasket over hvor mye småløper blir over tid. Bruker du 60 kr om dagen på lunsj på jobb? Det blir rundt 14 000 kr i året.
Del kostnadene inn i faste kostnader og variable kostnader. Eksempel på faste kostnader er husleie/boliglån, mat, klær, strøm og transport.
Variable kostnader er andre ting du nødvendigvis ikke bruker penger på hver måned. Det kan være å gå ut å spise, kino, Netflix og Spotify.
Etter å ha satt opp en liste over kostnader bør en se om noe kan kuttes. For de fleste er det mest å kutte på de variable kostnadene. Abonnementstjenester er en post mange kan spare penger. Trenger du Netflix, D-Play, Tv2 Sumo og Disney?
Nå har du satt opp hvor mye du bruker til vanlig, og hvilke poster du kan kutte på. Er det noe penger til over? Disse kan bruke til å betale ned ekstra på lånene dine.
Hvilken gjeld bør du prioritere?
- Usikret gjeld (kredittkort, forbrukslån)
- Billån
- Boliglån
- Studielån
Kredittkort og forbrukslån bør prioriteres før annen type gjeld. Dette er i hovedsak på grunn av den høye renten. Det er vanlig for usikret gjeld å ha en årlig rente på 10-20%, noe som gjør at de ofte blir høye beløp å betale hver måned. I begynnelsen av løpetiden er store deler av månedsbeløpet renter, noe som gjør at gjelden din ikke reduseres noe særlig.
Etter å ha betalt ned all dyr gjeld, som forbrukslån og kredittkort, kan en fokusere på billånet, som ofte og har høyere rente enn boliglån og studielån. Mange velger å sette ned løpetiden på lånet for å betale ekstra hver måned. Det kan være en god løsning for å tvinge deg til å betale ned ekstra. Da unngår en og en situasjon hvor gjelden på bilen er høyere enn verdien.
Å betale ned på boliglånet er for mange den viktigste sparingen de gjør over tid. Ved å betale ned på boliglånet øker verdien du selv har i boligen. Dette kan både gi deg en buffer med tanke på uforutsette ting, men er og nyttig pensjonssparing.
Om en planlegger å gjøre flere boligkjøp i fremtiden kan dette være en veldig god sparemåte. Nedbetaling på boliglånet øker egenkapital og senker gjeldsgraden din, som gir deg større mulighet til å være innenfor kravene bankene har ved kjøp av bolig.
Les også: Kjøpe bolig alene – 5 tips for å oppnå boligdrømmen
Studielånet er den siste gjelden på listen. Det er ofte mest lønnsomt å å betale ned annen gjeld først. Men mange misforstår dette med at en bør beholde studiegjelden. Har du kontroll på annen gjeld, er ferdig med boligkjøp eller nok egenkapital til fremtidig boligkjøp og mulighet til å nedbetale studielånet så er det ingen grunn til å beholde gjelden.
Den andre tenkemåten tar innover seg menneskelig psykologi:
- Ranger gjelden fra lavest til høyest
- Betal minstebeløp på alle lån
- Bruk alle ekstra penger til å betale ned raskere på det laveste lånet
- Etter at det laveste lånet er nedbetalt, bruker man tidligere månedlige betalinger på det lånet og alle ekstra penger til å nedbetale det nest minste lånet
Og slik fortsetter man helt til alle lånene er nedbetalt. Grunnen til at dette er effektivt er at en ofte klarer å betale ned det laveste lånet på noen måneder, som gir motivasjon til å fortsette. Etterhvert øker innbetalingene og motivasjonen til å fortsette. Dette kan være en god løsning om en har mange smålån, som kredittkortlån. Men passer ofte mindre godt om det gjenstår boliglån og studielån
Refinansiere gjeld med høy rente
Etter å ha fått en fullstendig oversikt på gjeld, budsjett og hvilken gjeld du skal prioritere er det nyttig å se om du kan spare renter ved å refinansiere eller forhandle bedre vilkår.
For de med mange usikrede lån og da spesielt kredittkort, kan en se på om å samle lånene vil være lønnsomt. Kredittkort har ofte rundt 17-20%, mens forbrukslån har 8-15%. Her er det viktig å ikke øke gjelden, men samle gjeld for å spare rentekostnad. Det kan og være lettere å holde oversikt på et lån enn mange små.
En annen måte å redusere kostnadene er å samle gjelden din med boliglånet. For mange er det spesielt billån hvor dette er aktuelt, fordi renten på boliglån stort sett er lavere enn billån. Vær forsiktig med banker som reklamerer for å refinansiere din usikrede gjeld med sikkerhet i boligen. De tilbyr da ofte en rente på boliglånet som er 2-3 ganger høyere enn en vanlig boliglånsrente.
For mange kan det være mye penger å spare på å forhandle om boliglånsrenten. Det koster ikke mer enn litt tid og kan spare deg flere tusen i året. Har du boliglån på kr. 2,5 millioner og reduserer renten med 0,4% utgjør det 10 000 kr i sparte renter i året. Det er mye penger spart med tanke på at det kun koster litt tid og forhandling med banken.
Om du er fagorganisert kan et godt sted å starte være å se hvilke ordning som tilbys gjennom fagorganisasjonen. Et eksempel er Akademikerne som har en avtale med Danske Bank, som tilbyr gunstig boliglånsrente for medlemmer.
Om det er lenge siden du fikk en verdivurdering på boligen kan det være nyttig å få en ny. Boligprisveksten har de siste årene vært høy i store deler av Norge, og da spesielt på Østlandet. Om verdien på boligen har stedet og du har nedbetalt noe gjeld, er gjeldsgraden lavere enn da du opprinnelig kjøpte boligen. Ta dette med til banken og se om det påvirker renten de kan tilby, da det er lavere risiko knyttet til din bolig.
Det samme gjelder om din økonomiske situasjon har endret seg betydelig i positiv retning. Var du nyutdannet da du kjøpte boligen, men har nå flere års erfaring og sikker inntekt? Kanskje du har fått samboer som ønsker å kjøpe seg inn i boligen. Dette reduserer risikoen for at gjelden ikke blir betjent og kan være argument for lavere rente.
Betal mer enn minstebeløp, det kan spare deg flere år
Det kan være lett å tenke at noen tusen ekstra nedbetalt på lånet ikke utgjør noen stor forskjell. Men her er det mange som blir overrasket etter å ha regnet litt på det.
Det er vanlig at lån er annuitetslån, altså at en betaler en fast sum hver måned med renter og avdrag. I begynnelsen av låneperioden går mesteparten av månedsbetalingen til renter, og lite til avdrag. Det vil si at hvor lånet i seg selv endres lite. Lenger ut i løpetiden blir en høyere andel avdrag og mot slutten er det lite renter og mye avdrag.
En ekstra innbetaling på et annuitetslån går til å betale ned den totale gjelden, ikke til å betale renter. Om en har et boliglån på kr. 3,0 millioner som nedbetales på 30 år og betaler ekstra 10 000 kr første året, vil en slippe å betale renter på disse 10 000 kr i 29 år frem i tid. Derfor sparer en svært mye rentekostnad over tid.
Et nyttig gratis verktøy på nett er Dave Ramsey sin “Mortage Paydown Calculator”
Ved å bruke eksempelet over med et boliglån på kr. 3,0 millioner med 1,8% rente med løpetid på 30 år kan en se hvor mye en vil spare i rentekostnad ved å betale inn litt ekstra hver måned. La oss si at du betaler ned 2 500 kr ekstra i måneden over hele løpetiden. Hvor mye tror du at du sparer i renter? Og hvor mye kortere blir løpetiden?
Skriver du dette inn i kalkulatoren ser du at svaret er at du sparer rundt 219 000 kr i renter og har betalt ned lånet 7 år raskere enn planen. Om du betaler 5 000 kr ekstra i måneden, sparer du over 350 000 kr i renter og har betalt ned lånet 11 år raskere. Var svaret overraskende?
Dette er selvfølgelig en litt forenklet versjon av virkeligheten, hvor de fleste ikke følger planen slavisk eller at det skjer endringer i rente, lånebeløp eller andre faktorer på 30 år. Men det viser at en kan komme langt med bare noen tusen ekstra i måneden.
