Hva er crowdlending? En guide (Avkastning, Risiko, Erfaring, Skatt)

Hva er crowdlending?

Crowdlending baserer seg på at en låntager låner penger fra en «crowd», en gruppe investorer går sammen og låner ut penger. Låntager kan være et selskap eller en privatperson. I Norge er det mest vanlig at en låner ut til selskaper.

Crowdlending, lånebasert crowdfunding eller folkefinansiering av lån. Det finnes mange betegnelser for denne type investering/finansiering.

Låntageren går til en plattform som driver med crowdlending og søker om lån. Der vil de etter en vurdering av plattformen legges ut til investorene. Da kan investorene selv velge om de ønsker å låne ut penger til den aktuelle låntageren. Det kan være mange grunner til at låntageren går til en crowlendingsplattform.

Crowdlending av eiendomslån er en stor del av det norske crowdfundingsmarkedet. Hvor eiendomsselskaper søker finansiering til prosjektene sine gjennom fra private investorer. Ofte kan det være at de får litt høyere belåning enn de ville fått i banken. Eller at de mangler forhåndssalg.

Forskjellen på crowdfunding og crowdlending

Både crowdfunding og crowdlending brukes litt om hverandre, men det er en stor forskjell. Crowdlending er nemlig en underkategori av crowdfunding. Det finnes 4 former for crowdfunding i følge Norsk Crowdfunding Forening.

1. Aksjerbasert crowdfunding (egenkapital)
2. Lånebasert crowdfunding (lån)
3. Donasjon
4. Belønning

Aksjebasert crowdfunding er at et selskap trenger egenkapital og selger ut deler av selskapet for å finansiere dette. Da får selskapet flere eier og investorene eier aksjer i selskap.

Men med lånebasert crowdfunding har investorene et lån til selskapet og er da en slags kreditor.

Avkastningen og risikoen på disse to type crowdfunding er helt forskjellig. Når en investerer gjennom aksjebasert crowdfunding blir man eier av et selskap og eier aksjer. I teorien kan avkastningen bli uendelig høy, men ofte er dette tidlig fase selskaper hvor det er høy risiko for at de ikke klarer seg. Selskapene er heller ikke børsnotert og det kan derfor være vanskelig å faktisk realisere gevinsten man har fått på disse investeringene.

Mens med lånebasert crowdfunding låner man ut penger til et selskap og avkastningen er renten på lånet. Her kan ikke avkastningen bli uendelig høy, fordi avkastningen er renten på lånet uansett om selskapet går ekstremt godt. I sammenheng med dette er normalt sett også risikoen lavere. Ved en konkurs kommer lån før aksjonærer, så det er de som er eiere av selskapet som taper sin investering først. Mens de som har lån til selskapet kommer tidligere i rekken.

Hva kan du tjene på crowdlending?

Når du investerer i crowdlending låner du ut penger og mottar renter på lånet. Du kan enten motta kun renter hver måned eller både renter og avdrag. Vi følger nyhetsbrevet til en rekke av de store crowdlendingsplattformene. Det er noe variasjon i hva de oppgir som rente, men typisk har det vært rundt 8-10% årlig rente.

Rentenivået skal reflektere risikoen det er i lånet. Så høyere risiko gir høyere avkastning.

Riskoen går på selskapet evne til både å betjene lånet og gjennomføre planen sin slik at lånet tilbakebetales. I tillegg til hvilken sikkerhet som er stilt for lånet. Lån uten sikkerhet har da ofte høy rente. Mens lån med sikkerhet i eiendom ofte har noe lavere rente, nettopp fordi det er stilt sikkerhet.

Rentenivået er mye høyere enn det vi ser på vårt eget boliglån. Dette kan ved første øyekast virke litt rart. Men lån til selskap har så og si alltid høyere rente enn til privatpersoner. Dette har å gjøre med at når en driver et aksjeselskap er eieren/eierne ikke personlig ansvarlig for gjelden. Dermed er det høyere risiko.

Crowdlending har mange fordeler og noen ulemper.

For de fleste som investerer i crowdlending er det i tillegg til annen sparing. Crowlending har noen fordeler ved at det er relativt enkelt å komme i gang og å forstå.

Crowdlending gir deg også månedlige utbetalinger. Som gjør at det både er lettere å reinvestere avkastningen, eller bruke disse på andre ting. Enkelte innen Financial Indipendance Retire Early bruker crowdfunlending aktivt for å kunne få inntekt hver måned til å dekke utgiftene sine.

Crowdlending kan brukes brukes til å diversifisere en portefølje. Det er ikke så ulik å investere i obligasjoner. Hvor en da på samme måte låner ut penger. Du kan lage din eget lille obligasjonsfond ved å investere i mange forskjellige lån og på den måten diversifisere også innen crowdlending.

En av ulempene er at pengene er bundet i løpetiden. Dette gjør at om du trenger pengene underveis har du ingen mulighet til å selge. Per i dag er det ingen som har et velfungerende annenhåndsmarked for crowdlending. Derfor er det viktig at en ikke investerer penger en trenger på kort sikt.

Hva er risikoen i crowdlending?

All investering har en risiko, også crowdlending. Men hva kan gå galt når du har lånt ut penger?

Når du investerer i crowdlending låner du ut penger til et selskap eller privatperson. Lån til selskap er mest vanlig og lån til eiendomsselskap den største formen for crowdlending.

Risikoen ligger i at den du har lånt ut penger til ikke betaler for seg. Har låntakeren likviditet til å tåle en tøff periode? Har de en realistisk gjennomføringsplan som gjør at de kan både betjene og tilbakebetale lånet ditt? Hvis de ikke har det kan det være at de ikke gjør opp for seg. Og du som långiver kan tape penger.

Eiendomslån er den største formen for crowlending, hvor en som långiver får pant i eiendom. Dette er isolert sett bedre enn lån uten noe form for sikkerhet. Skulle låntageren ikke betale for seg og det ikke er stilt noe sikkerhet vil en trolig tape alle pengene. Men når det er pant i fast eiendom kan en selge eiendommen og dermed få tilbake så mye som mulig av lånet.

Les også: Hvordan vurdere risiko i crowdfunding?

Når en låntager slutter å betale for seg går lånet til mislighold. Her er det litt forskjellig hva som skjer etter hvor du har investert. De fleste plattformer har en avtale med et inkasso selskap eller en advokat som vil ta seg av prosessen. Uansett er formålet at en prøver å realisere det som er av verdier for å kunne betale tilbake lånet. Jo bedre sikkerhet det er jo mer av lånet for en normalt sett tilbake.

En måte å redusere risikoen er å investere i mange forskjellige lån. I tillegg til å passe på at disse lånene er til mange låntagere og mange forskjellige prosjekter. Om et av de skulle gå på et tap vil du ikke ha «lagt alle eggene i en kurv» og dermed ikke tape like mye. Diversifisering fungerer også i crowdlending.

Skatt på crowdlending

Når man låner ut penger gjennom crowdlending og mottar renter må dette beskattes. Inntekten er renteinntekt og beskattes i dag med 22%. Gevinst må altså beskattes med 22%. Som beskrevet over er det en risiko for å tape penger. Hvor man kan få skattefradrag for 22% av tapet, på lik linje med andre investeringsformer.

De fleste større crowdlendingsplattformer melder inn hvor mye gevinst og eventuelle tap du har. Slik at du ikke trenger å gjøre dette selv. Men det er viktig å se over at det faktisk stemmer.

En ulempe skattemessig med crowdlending er at det ikke kan inngå i aksjesparekontoen. Du må skatte for realisert gevinst for hvert år. Dette gjelder mange investeringsformer, og er således ikke unikt. Men det er verdt å vite at man ikke kan utsette skatten. Renters-rente effekten er derfor litt lavere.

Erfaring med crowdlending

Vi har fulgt crowdfundingsmarkedet i flere år og sett veksten det har hatt. Det er spesielt crowdfunding til eiendomsselskaper som har blitt populært. Og med god grunn. Her kan en låne ut og få god gjennomsnittlig avkastning og sikkerhet i fast eiendom.

Men som mange opplevde i 2021-2022 er det ikke risikofritt. Hvor det har vært noe mislighold innen crowdlending. Det kan ha vært flere ulike årsaker til at selskaper går konkurs. Covid-19 satt mange selskaper i en vanskelig situasjon. Ikke minst de store økningene i råvarepriser og energipriser gjort at det ble dyrt å drive. Eiendomsselskap som driver med utbygging av boliger er og spesielle i den forstand at de ikke har noe inntekter løpende. De får først inntekter når prosjekter ferdigstilles. Forsinkelser underveis gjør at selskapene kan slite med likviditen og da gå overende.

I de fleste saker hvor det er sikkerhet får investorene tilbake det meste/mye av sin investering, men det er en risiko for å tape alt.