Hva er crowdfunding? 5 ting du bør vite (2023)

Har du hørt om crowdfunding men ikke fått helt grep på hva det er? Her skal vi gå gjennom de 7 tingene du trenger å vite om crowdfunding.

Crowdfunding har hatt stor vekst i Norge de siste årene, hvor det spesielt er crowdlending som har tatt store deler av markedet. Det er hvor selskaper eller privatpersoner låner penger fra en «crowd». Men før en investerer i slike produkter bør en vite hvordan man vurderer risiko i crowdfunding.

På markedet finnes det en rekke plattformer hvor en kan søke finansiering eller investere selv.

1. Hva er crowdfunding?

Crowdfunding falles folkefinansiering på norsk. Det er en forening som har oversikt over alle som driver med crowdfunding i Norge og hva de ulike formene for crowdfunding er. Foreningen heter Norsk Crowdfunding Forening.

Det finnes 4 typer crowdfunding:

1.1 Lån

Den klart største formen for crowdfunding i Norge er lån. Dette fungerer ved at mange investorer går sammen og låner ut penger til en bedrift eller en privatperson. «Crowden» finansierer med det et lån og mottar renter på lånet. Litt likt hva en bank ville gjort.

Mens crowdfunding av forbrukslån er stort i Europa er det en liten del av det Norske markedet. Hvor det er eiendomslån som har blitt spesielt polulært. Kanskje ikke så overaskende med tanke på at lånene sikres i eiendom, som historisk sett har vært en god sikkerhet. Men renten fortsatt ligger på en nivå som er langt over boliglånsrenten vi har på vårt eget boliglån.

Lånebasert crowdfunding kalles også crowdlending. Og har noen fordeler: du får sikkerhet på lik linje som en bank tar sikkerhet for sine lån. Du vet på forhånd hva avkastningen din vil være. Og du mottar renter månedlig.

Ulempene er at du binder pengene dine i lånet løpetid. Og at det er en risiko for at låntager ikke gjør opp for seg. Slik at en må prøve å realisere sikkerheten for at lånet skal tilbakebetales. Dette har crowdfundingsplattformene en avtale med inkasso selskap eller advokater om.

1.2 Aksje

Aksjebasert crowdfunding er en finansieringsform for oppstartselskaper som trenger egenkapital. Selskapene er ikke børsnotert og kan derfor ikke selge sine aksjer over børs. Derfor går de til en crowdfundingsplattform som kan hjelpe de med å selge ut deler av selskapet til en «crowd».

Typisk er disse selskapene i en oppstartsfase hvor de ikke trenger et lån, men ren egenkapital til å vokse videre. For investorer er det en god mulighet til å komme inn tidlig i selskaper med en god ide. Da kan en være med å bidra til at bedriften faktisk lykkes med veksten sin, samtidig som man blir eier av selskapet.

Denne formen for crowdfunding har også vokst mye i Norge. Men er ikke like stor som crowdlending.

Aksjebasert crowdfunding har også en del fordeler. Som nevt kan en investor komme inn på eiersiden tidlig i selskaper med en god ide. Om selskapet lykkes kan avkastningen på investeringen bli svært høy, ofte mange hundre eller tusen prosent.

Men med høy mulig avkastning kommer også høy risiko. Fordi selskapene er i en tidlig fase er det høy risiko for at de ikke lykkes. Dessverre er det sånn at flertallet av oppstartsselskaper ikke overlever de første årene. Som aksjenær taper du som regel da alle pengene.

En annen ulempe ligger i at selskapet ikke er børsnotert. Så selv om selskapet skulle gå ekstremt godt og verdien av aksjene stiger mye, kan det være vanskelig å faktisk realisere gevinsten.

1.3 Donasjon

Donasjonsbasert crowdfunding handler om å gi bort penger til et formål du ønsker. Dette kan for eksempel være et idrettslag som trenger penger for å kjøpe inn nytt utstyr, innsamling til et forskringsprosjekt eller penger til privatpersoner som er i en vanskelig situasjon.

Som det ligger i ordet donasjon vil den som gir bort penger ikke få noe tilbake. Dette skiller donasjonsbasert crowdfunding fra de andre formene for crowdfunding. Men det kan være vell så givende å støtte et formål man ønsker!

Donasjonsbasert crowdfunding er ikke veldig stort sammenlignet med de to forrige nevnte formene for crowdfunding, men det doneres noen millioner årlig i slike kampanjer.

1.4 Belønning

Belønningsbasert crowdfunding er den siste formen. Dette er for mange kjent gjennom KickStarter. Hvor selskaper som har et nytt produket kan forhåndsselge produktet uten å faktisk ha produsert det.

Det kan være vanskelig å nok kapital til å faktisk produsere mange produkter. Og det er en risiko å produsere mye uten at du vet om du får solgt det. Her passer belønningsbasert crowdfunding inn. Kjøpere av produktet gir deg penger på forhånd. Med full viten at du ikke har laget produktet enda. Men når produktet er klart vil bedriften sende det til kunden.

Det er en vinn-vinn for begge parter. Hvor selskapet får penger til produksjon, samt testet produktet i markedet. Mens kjøpere får en nytt og spennende produkt de kanskje uansett ville kjøpt. Og muligheten til å støtte en oppstartsbedrift.

2. Crowdfunding avkastning

Avkastningen på crowdfunding er avhengig av hvilken form for crowdfunding du investerer i. Den mest populære investeringsformen er crowdlending. Som er lån til bedrifter eller privatpersoner.

Avkastningen er renten på lånet. Hvor høy rente det er avhenger av risikoen i lånet. Og dette kan svinge over tid. Ved å se på de største crowdfundingsplattformene har rentenivået vært et sted mellom 6%-14% årlig rente på lånene. Som da er din avkastning. Plattformene oppgir selv rundt 8-9% årlig avkastning på lånene.

Når en investerer i lån med sikkerhet vil man normalt sett ikke tape alt om låntageren ikke betaler for seg. Spesielt om det er sikkerhet i eiendom, vil det være mulig å hente tilbake deler eller hele lånebeløpet.

For aksjebasert crowdfunding kan det avkastningen være svært høy om selskapet går bra. Men nedsiden er at du taper alle pengene. Her er det vanskeligere å si noe konkret om hva avkastningen normalt sett er. Nettopp fordi det varierer så fra investering til investering. Men du kan oppnå avkastning på noen måter. Det første er at du selger aksjene til en høyere verdi. Det kan være gjennom at selskapet børsnoteres, selskapet kjøpes opp eller at noen er interessert i å kjøpe aksjene dine. Den andre måten er utbytte.

For donasjonsbasert og belønningsbasert crowdfunding er det ingen gevinst i form av inntekt på investeringen.

3. Crowdfunding risiko

Som med alle investeringer er det en risiko for å tape pengene dine. Det er derfor viktig å gjøre en vurdering av risikoen i crowdfundingen du investerer i. Risikoen er igjen avhengig av typen crowdfunding. Om det er lån eller aksjer. Men felles for begge er at likviditet er en nøkkelfaktor for om selskapet klarer seg eller ikke.

---

Selskaper går ikke konkurs på grunn av et dårlig prosjekt, men manglende likviditet

---

Dette gjelder ikke alle selskaper, men mange. De har i utgangspunktet en veldig god plan for hva de skal gjøre. Og hvordan de skal tjene penger på det. Men hvis uforutsette ting skjer koster det penger. Hvor mye likvide midler har de da til å dekke utgiftene sine? Kan de selge noe de eier uten at det går utover selve driften av selskapet? Dette er som regel i form av rent bankinnskudd.

Eller kan selskapet frigjøre noe kaptial? Et typisk eksempel på dette er en firmahytte. En bedriften kan selge en hytte som eierne og ansatte bruker uten at det går utover det selskapet faktisk driver med. Naturligvis kan det føre til at enkelte ansatte er mindre fornøyd med arbeidsplassen. Men det kan være bedre å skaffe likviditet ved å selge den enn at selskapet går under.

Hvis du investerer i aksjebasert crowdfunding kan du tape alle pengene. Investerer du i lån med sikkerhet i lånene vil det som regel være noe lavere risiko. Nettopp fordi lånet er sikret. I tillegg kommer lån før egenkapital ved en eventuell konkurs. Aksjonærer er de første til å tape pengene sine.

4. Crowdfundingsplattformer i Norge

Det finnes det en rekke crowdfundingsplattformer. Blant annet Monio, Fundingpartner, Kameo og Oblinor som driver med lånebasert crowdfunding.

Innen egenkapitalbasert crowdfunding finnes Dealflow og Folkeinvest. Innen donasjon finnes blant annet Spleis og Bidra. Du kan finne en oversikt over de ulike aktørene på Norsk Crowdfunding Forening side sider.

5. Crowdfunding av eiendom

Crowfunding av eiendom i Norge fungerer ved at eiendomsselskaper trenger finansiering til sine prosjekter, hvor de henter denne finansieringen fra private investorer. De private investorene får da renten på lånet fra selskapet. Som gjør at eiendomsselskapene klarer å gjennomføre sine prosjekter, og investorene får avkastning på sine penger.

Crowdfunding av eiendomslån står i følge Norsk Crowdfunding Forening for nesten 60% av all crowdfunding i Norge. Dette er kanskje ikke så overraskende. For investorer får du sikkerhet i fast eiendom på investeringen og en rente som kan være tilsvarende det du får i aksjefond.

Det er mange fordeler og noen ulemper. Som investor får du en rente som er fastsatt på forhånd, typisk mellom 6-14% årlig. Som da er din årlige avkastning. Samtidig som du kan få sikkerhet i fast eiendom. Dette gjør at nedsiderisikoen reduseres. I motsetning til aksjer, hvor verdien kan svinge basert på markedet forventinger vil du motta avkastningen så lenge selskaper evner å betjene gjelden sin.

Crowdfundingsplattformene har gjort det lett å investere. Og man trenger ikke store summer for å komme i gang. Det er noe forskjell fra plattform til plattform. Minstebeløp er et sted mellom 500-5 000kr.

Risikoen for å tape penger er avhengig av selskapet evne til å betjene gjelden sin. I tillegg til sikkerheten som er stilt for lånet. Gjennom covid-19 perioden er det mange selskaper som har fått utfordringer. Det kan være knyttet til levering av materialer, arbeidskraft eller materialpriser. Dette har gjort at risikoen i å investere i disse prosjektene har økt. Men det ser også ut som renten på lånene også har økt i samme takt. Som gjør at du får betalt for risikoen.