Mange ønsker å kjøpe en fritidsbolig eller eier allerede en i dag og lurer på om man kan flytte til fritidsboligen. Hvordan finansierer man kjøpet og hva med skatt?
Det skal vi gå gjennom her.
Hva er en fritidsbolig?
I følge SSB finnes det 445 513 hytter og andre fritidsboliger i Norge. Men hva er egentlig en fritidsbolig?
En fritidsbolig er en bygning som er beregnet til fritidsbruk. Typisk hytter og sommerhus. Hvordan bygningen faktisk bruker påvirker ikke om den regnes som fritidsbolig eller ikke. At boligen er beregnet for fritidsbruk gjør den til en fritidsbolig.
På topp 5 av kommuner med flest fritidsboliger er:
- Ringsaker
- Trysil
- Hol
- Vinje
- Sigdal
- Larvik
Hytter er svært populære i Norge og mange ønsker å eie sin egen hytte. Gjennom covid-19 pandemien så vi også en stor økning i antall solgte hytter og prisene steg i været.
Dette kan skylles at det var stor usikkerhet rundt hvor lenge pandemien ville vare og om det var mulig å reise til utlandet i tiden fremover. Mange vurderte heller da hvilke alternativer det fantes for å feriere i Norge, hvor hytte kom høyt på listen.
Selv om pandemien førte med seg økt arbeidsledighet fikk i snitt nordmenn bedre råd. Nedstenginger og reiseforbud slo skjevt ut på hvem som ble påvirket. De i utelivsbransjen, underholdning og reisebransjen mistet plutselig inntekten.
Mens i mange andre bransjer gikk ting som normalt, men ofte fra hjemmekontor. Uten mulighet til å bruke mer penger økte spareraten til nordmenn. Som også ga muligheten til å bruke mer på fritidsbolig.
Hva er forskjellen på bolig og fritidsbolig?
Skillet mellom en bolig og en fritidseiendom bestemmes ut fra eiendommens egenskaper og tiltenkt formål. Eksempel på fritidsboliger er hytter, feriehus eller leilighetskompleks. Som er laget for fritidsformål.
Forskjellen på bolig og fritidsbolig er eiendommens karakter, om den er beregnet for helårsbruk eller fritidsbruk. En fritidsbolig (hytte, sommerhus etc.) er bygget som et fritidsbygg og registrert som det i matrikkelen. Hvordan eiendommen brukes er ikke avgjørende for registreringen.
Det har altså i utgangspunktet ingen betydning hvordan eiendommen brukes. Det er hvordan den ble bygget og registrert hos kommunen som avgjør en det er en bolig eller en fritidsbolig.
Derimot kan en eiendom som er godkjent og regulert som helårsbolig men ikke av ulike årsaker ikke egner seg som helårsbolig lenger og derfor brukes som hytte, registres registreres skattemessig som fritidsbolig. Les mer om skillet på Skatteetaten sine sider.
Er sekundærbolig det samme som fritidsbolig?
Så skillet på sekundærboligbolig og fritidsbolig går på eiendommens egenskaper og hva det ble søkt om og registrert som ved bygging. Ikke hvordan boligen faktisk brukes. Om du oppholder deg i fritidsboligen mer en i boligen, vil fritidsboligen fortsatt være en fritidsbolig.
En bolig, enten primær eller sekundær, er ment til helårsformål. Og kalles gjerne helårsbolig. Mens fritidseiendom er ment til delårsbruk.
I motsetning til forskjellen på en bolig og fritidsbolig skilles primær- og sekundærbolig på hvordan boligen brukes. Boligen du selv bor og er folkeregistrert i er en primærbolig.
Les også: Primærbolig og sekundærbolig – Hva er forskjellen?
Er det lov å bo i fritidsbolig?
Mange vurderer å bo i fritidsboligen av ulike årsaker. Det kan være for å spare penger, være mer i naturen eller komme seg bort fra bylivet.
Det er ikke et ja-nei svar på om det er lov å bo i en fritidsbolig. Enkelte kommuner lar hytteiere gjøre dette, mens andre kommunar lar deg ikke gjøre det. Derfor bør en sjekke med den aktuelle kommunen.
Typisk avhenger dette av hvordan området boligen ligger i er regulert.
Bruke fritidsbolig som helårsbolig
Om du bor mindre enn 6 måneder i fritidsboligen vil det normalt sett ikke være behov for å foreta noen endringer. Men om man har flere døgn i fritidsboligen enn sin primærbolig kan man måtte melde flytting til fritidsboligen.
Da kan det og være behov for å søke om en bruksendring på selve fritidsboligen. Nettopp fordi klassefiseringen av fritidsbolig ikke avhenger av hvordan den brukes, men hva den er bygget for. Da kan man søke til kommunen om en bruksendring fra fritidsbolig til bolig.
Skatt på fritidsbolig
Eiendomsskatt på fritidsbolig
Eiendomsskatt er en kommunal skatt og varierer derfor fra kommune til kommune. I skrivende stund er den maksimale eiendomsskatten 4 promille.
I hovedsak beregnet først en markedsverdi på fritidsbolig, for så å trekke fra 30%. Eksempelvis en fritidsbolig med en markedsverdi på 4 000 000 kr brukes 2 800 000 kr i beregningen. Med maksimal eiendomsskatt vil det da være 11 200 kr i året.
Formuesverdi fritidsbolig
Alle eiendommer vil føres opp med en formues eller ligningsverdi skattemeldingen. Men det er stor forskjell på hvordan denne verdien settes.
- Formuesverdi primærbolig: 25% av markedsverdi
- Formuesverdi sekundærbolig: 95% av markedsverdi
- Formuesverdi fritidsbolig: Maksimalt 30 prosent av eiendommens markedsverdi. Ved nybygg skal det settes til 30% av byggekostnadene, inkludert tomt.
For en fritidsbolig vil altså formuesverdien være 30% av markedsverdien på eiendommen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta 30% av byggekostnad, hvis det ikke er en klar markedsverdi.
Skatt på salg av fritidsbolig
Gevinst fra salg av fritidsbolig kan være skattefritt. Men det er to hovedkrav:
- Eiendommen må ha vært brukt som egen fritidsbolig i minst 5 av de siste år årene.
- Eiendommen blir solgt eller salget blir avtalt mer enn fem år etter at den ble kjøpt, og mer enn fem år etter at den ble tatt i bruk, eller ifølge ferdigattest var oppført (eiertid).
Kjøpe fritidsbolig
Lån til fritidsbolig
For å finansiere en fritidsbolig tar de fleste opp lån. Det er i hovedsak to alternativer.
- Ta opp ett hyttelån
- Låne opp på eksisterende bolig
Et hyttelån er et lån som kun sikres i hytten. Normalt sett får man låne opp til 80% av hyttens verdi.
Et vanlig boliglån har normalt sett den laveste renten av alle typer lån, fordi den er sikret i en bolig. Boligen regnes som god sikkerhet, fordi boligmarkedet har steget siden 90-tallet og de fleste boliger er lett omsettelig.
Mens hytter er litt mer risikable avhengig av området. Hytter sentral på Geilo, Hemsedal og Trysil er nok lett å omsette i markedet. Men det finnes en rekke hytter i mindre attraktive områder, hvor det er større usikkerhet til salgsverdien og tiden det tar å selge.
Derfor får man ofte låne mindre til en fritidsbolig enn en vanlig bolig. Samtidig som renten på lånet kan være høyere.
Om man allerede eier en bolig med lav belåning er det mange som heller velger å øke boliglånet og bruke det til å kjøpe en hytte.
Dette forutsetter jo naturligvis at man har en bolig som har lite lån knyttet til og evne til å betjene det økte boliglån. Men som beskrevet over vil dette lånet normalt sett være lavere rente på et vanlig boliglån.
Egenkapital til fritidsbolig
Når man kjøper en fritidsbolig vil normalt sett bankene sette en begrensning på krav om 20% egenkapital. Det kan være forskjell fra bank til bank.
Det vil si at du selv må ha 20% av kjøpesummen. Som kan utgjøre en betydelig sum.
Her og er det som med egenkapital ved boligkjøp at det kan være oppsparte midler, eller egenkapital i en annen bolig. Det vil si at man bruker gjerne den boligen man eier i dag som sikkerhet for lånet til å kjøpe en hytte.
En vanlig bolig kan maksimalt ha en belåning på 85%. Om du eier en bolig til 5 000 000 kr kan det da være maksimalt 4 250 000 kr i gjeld sikret i boligen.
Men om du har mindre gjeld på boligen enn 4 250 000 kr vil det kunne brukes som egenkapital/sikkerhet.
La oss si at du har 3 250 000 kr i gjeld på boligen. Da vil du ha 1 000 000 kr i ledig verdi som du kan bruke som egenkapital. Stiger boligen i verdi vil og din egenkapital stige.
De fleste som kjøper hytte bruker ofte sin egen bolig som sikkerhet for å lånet til å kjøpe hytten. Nettopp fordi de har ledig kapital i boligen som kan brukes som sikkerhet.
Kjøpe fritidsbolig i utlandet
Mange nordmenn eier en fritidsbolig i utlandet. Hvor land som Spania, Frankrike og Portugal er spesielt populære. Men det er noen ting man bør tenke over.
Av de som kjøper fritidsbolig i utlandet er det en stor andel som låner penger til dette. Du kan faktisk få lån til fritidsbolig i utlandet av norske banker, som DNB. Ofte låner man i lokal valuta når kjøpet faktisk går gjennom.
Det kan og være lurt å gjøre grundige undersøkelser før man kjøper. Da spesielt knyttet til skatt, avgifter og andre ting som kan påvirke økonomien i det å eie i utlandet. Alle land har sine egne lover og regler, sett deg inn i hvilke regler som gjelder der du vil kjøpe.
Å dra på visning, besøke området, snakke med naboer eller andre som eier i området kan og være en god måte å finne ut om dette er et sted du vil kjøpe.
Husk og på at boligmarkedet i utlandet ikke er likt som i Norge av mange årsaker. I Norge har vi en sterk eie kultur som de ikke har alle steder i utlandet. Samtidig har nordmenn generelt god råd og bruker mye penger på bolig.
Boligprisene kan svinge mer i utlandet og den generelle økonomien trenger ikke være så stabil som den i Norge. Dette så vi blant annet i 2008 i Spania.
