Når en skal kjøpe bolig er det flere ting å tenke på, også på hva slags eierform boligen har og hvilke avgifter dette innebærer. Er det dokumentavgift på andelsleiligheter?
Når en kjøper en andelsleilighet er det ikke dokumentavgift, dette er fordi boretslag ikke regnes som fast eiendom og havner derfor utenfor Stortinget sit vedtak om dokumentavgift. Dette innebærer og at en trenger mindre egenkapital til kjøpet.
Hva er dokumentavgift?
Dokumentavgift er et gebyr ved overføring av grunnbokshjemmel av fast eiendom. I hovedsak er dette ved salg, men det kan og være ved arv eller forskudd på arv. Hovedregelen er at dette gjelder all eiendom. Men det finnes noen unntak.
Dokumentavgiften er 2,5% av det som er salgsummen ved tingslysningstidspunktet. Hvor salgsverdien regnes som det selger kan selge eiendommen for i det frie markedet.
Det er enkelte unntak for dokumentavgiften. Det er unntak for:
- Boretslag (andelseiendom)
- Ektefeller
- Samboere ved samlivsbrudd
- Arv
Det er og noen flere unntak, men dette er de mest vanlige.
Fordeler og ulemper med andelsleilighet
Fordeler
- Ikke dokumentavgift (2,5%)
- Kan være bedre bomiljø
- (fellesgjeld, fordel for noen ikke for alle)
Ulemper
- Kan være forkjøpsrett
- Begrensning av utleie
Det er både noen fordeler og ulemper med andelsleiligheter. Men for de fleste som har som formål å bo i leiligheten er det flest fordeler.
Den klart største fordeler er at en ikke trenger å betale dokumentavgift. Som vi skal komme tilbake til under vil det si at du trenger mindre egenkapital ved kjøpet av leiligheten. For mange unge er det spesielt en fordel.
Les også: Kan eiendom brukes som egenkapital til kjøp av bolig?
Det er typisk leiligheter som har eierformen andel. Tomannsboliger, rekkehus og eneboliger er typisk selveier. Om en kjøper først en 2-roms selveier, så en 3-roms, så et rekkehus og så en enebolig hvor alle disse er selveier kan du selv regne hvor mye du har betalt i dokumentavgift.
En annen fordel er at det kan være bedre bomiljø. Dette er jo naturligvis ikke likt alle steder, men enkelte opplever dette. Det er fordi i et boretslag med andelsleiligheter er begrensninger på utleie. Så de fleste som eier en leilighet bor i den selv.
De er da mer opptatt av bomiljøet og hvordan fellesarealene er generelt. I motsetning til selveier leiligheter hvor det i en blokk nesten alltid er leid ut en stor andel av leilighetene.
Med andelsleiligheter står en ikke fritt til å leie ut leiligheten sin. Dette må godkjennes av styret i boretslaget. Dette er en klar ulempe om en kunne tenke seg å leie ut.
En annen ulempe er at det ofte er forkjøpsrett på andelsleiligheter, som for eksempel gjennom OBOS. Da er det den som har lengst ansiennitet som har rett på å kjøpe leiligheten.
Dette kan være frustrerende spesielt for unge som ikke har rukket å være medlem i OBOS i så mange år. Fordi noen andre da kommer først i køen. Forkjøpsrett avklarer også etter budrunden. Som vil si at du kan vinne en budrunde, men noen andre tar leiligheten på forkjøpsrett.
Fellesgjeld på andelsleiligheter kan være en fordel for enkelte. Spesielt for eldre som går fra å eie enebolig til leilighet. Det er ingen behovsprøving på fellesgjelden om du selv kan dekke kjøpssummen for leiligheten. Mange opplever da å frigjøre kapital.
Les også: Kan dokumentavgift trekkes av på skatten?
Krav til egenkapital ved kjøp av andelsleilighet
Når en skal kjøpe en leilighet stiller banken krav til egenkapital. Hovedregelen er at du må minst ha 15% av kjøpesummen i egenkapital. Som regel må du ha 15% egenkapital pluss omkostninger.
Typisk omkostninger for en andelsleilighet er panteattest og tinglysningsgebyr. Dette er ofte ikke mer en noen få tusen kroner.
Derimot for en selveier må du også ha 2,5% av kjøpesummen til dokumentavgift. Her er noen regneeksempel på hva du trenger i egenkapital:
Kjøpesum | EK-Andel | EK-Selveier |
2 000 000 kr | 300 000 kr | 350 000 kr |
2 500 000 kr | 375 000 kr | 437 500 kr |
3 000 000 kr | 450 000 kr | 525 000 kr |
3 500 000 kr | 525 000 kr | 612 500 kr |
4 000 000 kr | 600 000 kr | 700 000 kr |
4 500 000 kr | 675 000 kr | 787 500 kr |
5 000 000 kr | 750 000 kr | 875 000 kr |
5 500 000 kr | 825 000 kr | 962 500 kr |
6 000 000 kr | 900 000 kr | 1 050 000 kr |
Her er det medregnet at du trenger 15% egenkapital ved kjøp av andelsleilighet. Og 15% egenkapital + 2,5% ekstra til dokumentavgift.
For unge er det ofte egenkapitalkravet som er vanskelig å tilfredstille. Ved å kjøpe andelsleilighet kan det være lettere, fordi en ikke trenger å ha spart til dokumentavgiften.