Økonomi er en liten del av det man lærer på skolen, og sjelden noe av pensum som student. Samtidig blir du nødt til å passe på din egen økonomi, flytte hjemmefra og betale mat og regninger. Her er noen økonomiske tips for studenter:
1. Lære å sette opp et budsjett
Punkt nummer en i en privatøkonomi er å ha kontroll på inntekter og kostnader. Dette er kanskje spesielt viktig for studenter, fordi man ofte har liten inntekt. Samtidig som kostnadene kan dra hvis man er uforsiktig.
Fordelen som student er at man generelt har få faste kostnader, når en ikke eier egen bolig, bil eller har barn. Derfor er det og lett å sette opp et budsjett!
Hva som er best for hver enkelt kan en prøve litt selv. Noen liker å skrive ned på papir, andre i notat på telefonen eller bruke en app. Det viktigste er at du får et bevist forhold til hvor mye som kommer inn, hvor mye som går ut og kanskje spesielt hvor pengene går.
Dette er en kjempefin vane for senere når en ikke er student lenger og tjener mer penger. Da har du fremdeles full kontroll på egne penger.
Det kan være noe utfordrende å sette opp et budsjett når man ikke vet hva som er normale utgifter for mat, etc. Her er en artikkel som viser hva et normalt månedsbudsjett er.
2. Spar opp en liten buffer
Punkt 1 og 2 er de viktigste for en god privatøkonomi uansett alder. Alle burde ha oversikt over hvor pengene går, men også ha en liten buffer om noe uforutsett skulle komme opp.
Fordelen med å være student er at man generelt har få faste kostnader eller ting som kan ryke. Om du leier, ikke eier bil, båt eller har barn er det lite som kan gå galt økonomisk.
Men mange må låne penger til ny telefon om den gamle gikk i stykker. Et godt sted å starte er 10 000 kr. Dette kan stå på en helt vanlig sparekonto, som er lett tilgjengelig.
Et tips kan være å sette pengene i en annen bank enn den du bruker normalt. Da synes de ikke så godt, og du blir ikke fristet til å bruke pengene. Samtidig kan ofte få bedre rente på sparekontoer i andre banker.
Sjekk Finansportalen for hvilke banker som har best rente på sparekonto.
3. Gjør et bevist valg rundt studielån
Du har kanskje hørt at studielån er det beste lånet du kan ta opp? Eller at alle burde ta opp så mye studielån som mulig?
Det kan fungere for noen, men ikke for alle. Studielån er gjeld som all annen gjeld. Husk at det faktisk skal betales tilbake!
Samtidig kan hvor mye studielån du har påvirke hvor mye du kan låne til kjøp av bolig senere. Potensielt de neste 20 årene til du har betalt ned studielånet. Les mer HER om hvordan studielån påvirker boligkjøp.
Dette går generelt på hvor mye du kan låne. Med nåværende regler kan du maksimalt ha 5 ganger årlig inntekt i totalt gjeld. Har du 500 000 kr i studiegjeld, kan du da låne 500 000 kr mindre til bolig.
Valg og skole er og relevant her. Privatskoler koster betydelig mer enn offentlige skoler, og mange låner også penger til dette. Det finnes mange gode privatskoler og offentlige skoler, så gjør et bevist valg. Du trenger ikke gå på BI kun fordi vennene dine gjør det.
Når det er sagt er det mange som velger å spare og investere studielånet. Det kan du lese mer om HER.
4. Alle studenter har dårlig råd, ikke skam deg!
Det er kjent for de fleste at studenter generelt har dårlig råd. Om du selv føler at du har dårlig råd er det ingen grunn til å skamme seg, det er tusenvis av andre studenter som har det på samme måte!
Som student er du ung, har lite forpliktelser og dermed få kostnader. Men også lite inntekt. Det er lite forventninger til at du skal ha så mye penger så nyt tiden.
Når en blir eldre er det større press på å kjøpe bolig, eie bil, hytte, dra på turer etc. Generelt er det ikke nødvendigvis en god ting å sammenligne seg med andre økonomisk. Men poenget er at som student er det ingen som forventer noe uansett, så senk skuldrene.
Gå i klær fra Fretex, bo med en venn/venninne! Du har en fantastisk mulighet til å lære deg å leve på lite. Om du holder litt på de gode økonomiske vanene du la til deg som student etter du begynner å jobbe vil du ha mye til overs. Som kan hjelpe deg senere.
5. Få en sommer- eller deltidsjobb
For de fleste studenter rekker ikke studiestøtten til å dekke alle kostnader. Spesielt i de store byene i Norge, hvor husleien kan ta opp en betydelig del av den månedlige støtten.
En sommerjobb eller en deltidsjobb kan være nyttig for å dekke opp for dette. På finn.no legges det ut hundrevis av jobber, så begynn gjerne der.
Kanskje har du kommet fra en liten bygd for du jobbet på den lokale Spar butikken. Gå til Spar i Oslo eller Bergen og spør om de trenger noen med litt erfaring.
Det å ha en deltidsjobb som student kan være befriende økonomisk. Kanskje får du da råd til å dra på den konserten du ville dra på.
En jobb er og en god mulighet til å bygge relasjoner og erfaring i arbeidslivet. All erfaring er god erfaring. Du kan lære noe av alle jobber, selv om det ikke er helt relevant for hva du skal etter studiet.
Om du jobber som servitør møter du hundrevis av mennesker, men forskjellige meninger, forventinger og humør. Dette kan du ta med deg som økonom senere når du jobber som konsulent og møter samme type mennesker.
6. Spar på BSU (hvis du har inntekt)
BSU eller Boligsparing for Ungdom er en av de beste spareordningene for de under 34 år. Som det ligger i navnet er det en sparekonto hvor du kan spare til bolig.
Grunnen til at dette er en god ordning er at den gir den beste renten av alle sparekontoer, samtidig som du får et skattefradrag for å spare penger.
For å få skattefradraget må du naturligvis faktisk betale skatt, ellers har denne ingen verdi. Du får fremdeles en god rente på pengene, men du får ikke skattefradraget.
Enkelte studenter vurderer å sette penger i fond i stedet for BSU. Om man regner litt på det må du ha over 20% avkastning årlig fond på pengene du sparer for at det skal lønne seg. Samtidig er det å spare på BSU helt risikofritt, mens å sette penger i fond innebærer en risiko.
Som student kan det være vanskelig å spare mye penger, men et godt mål kan være å fylle opp BSU hvert år. Dette vil styrke muligheten din til å komme deg inn på boligmarkedet senere.
7. Bruk studentrabatt, det finnes på (nesten) alt
I Norge er studentrabatt spesielt utbredt. Og du bør derfor dra nytte av dette som student!
Om du leter litt finner du studentrabatt på det meste. Se også etter tilbud som kun er for studenter, som treningssenter eller tannlege. Dette kan være spesielt gunstige tilbud som kun er for deg som student.
Du kan spare flere hundre kroner i året på å trene på et treningssenter for studenter, og flere tusen kroner på å dra til en tannlege for studenter.
Studentrabatt på kollektivtransport og er jo og en selvfølge.
Sjekk også ut hvilke rabatter du klarer å finne på mat, klær osv. Et sted å starte er Studentpakken. Som er en app, nettsted og deles ofte ut fysisk på høyskoler og universitet ved skolestart.
8. Vurder bosituasjonen
En av de største kostnadene man har er å bo, spesielt om man bor i Oslo, Bergen eller Trondheim. Som svært mange studenter gjør.
Her er det noen ting å vurdere. Hvor sentralt må du bo? Kan du bo sammen med en eller flere venner? Kan du få tak i studentbolig?
Det første mange prøver på er å få tak i en studentbolig. Disse er ofte gunstig priset. Men det er ikke nok studentboliger til alle studenter. Om du ønsker å leie en studentbolig kan et tips være å leie fra måneden før du faktisk begynner på skolen. Begynner du i august, så lei fra juli, da er det mange som flytter og mindre trykk.
Hvor sentralt du bor påvirker i stor grad leieprisen. Å bo i gåavstand til alt er dyrt. Men er du villig til å reise i 15 minutter ekstra til universitetet kan du spare mange tusen kroner. Om du studerer i 5 år blir dette store summer.
Det samme gjelder å bo med andre. Å bo med andre som student kan både være økonomisk lønnsomt og ikke minst sosialt og gøy. En vinn vinn situasjon.
Mange studenter ønsker og å kjøpe egen leilighet. Vurder gjerne om det er et alternativ for deg. Spesielt om du kan kjøpe en leilighet med et ekstra soverom og leie ut til en venn.
Det en må vurdere da er de vanlige kravene til inntekt og egenkapital. De fleste studenter som kjøper bolig får noe hjelp fra foreldre. Enten som medlåntaker eller kausjonist for egenkapitalen.
9. Ukeshandel sparer tusenvis av kroner
En av de største pengetyvene i hverdagen er mat og mathandel. Det er lett å gå på butikken hver dag og tenker «hva skal jeg ha til middag i dag?».
Da er det lett å kjøpe mer enn du faktisk trenger, og gjøre impulskjøp på noe som så godt ut der å da. Men som du egentlig ikke trengte.
Planlegg heller hva du skal spise den neste uken og handle alt på en gang. Dette gjør at du slipper å kjøpe mye unødvendig mat, samtidig som du sparer penger.
Det er også befriende å ikke måtte bestemme seg hver dag for hva du skal spise, spesielt når det har vært en lang dag og du egentlig ikke orker å gå på butikken.
Når du har kjøpt inn alt for en uke er det bare å forholde seg til planen. Gå heller innen butikken en ekstra gang for å kjøpe ferske varer, som brød, frukt og grønnsaker.
10. Skriv leiekontrakt og bruk depositumskonto
De fleste studenter leier bolig, og det er kanskje første gang man bor borte hjemmefra. Da er det spesielt viktig å passe på at man ikke blir lurt av andre.
Alle seriøse utleiere vil benytte en leiekontrakt og en depositumskonto som er låst. En leiekontrakt er en avtale mellom deg som leietaker og utleier. Og beskriver dine rettigheter og hvilke ansvar du har leietaker og hvilke ansvar utleier har.
Les også: Leie leilighet for første gang? 5 tips for å lykkes
En depositumskonto er en låst konto hvor du som leietaker setter inn penger som sikkerhet for utleier. Grunnen til at pengene skal være låst er at ingen av dere skal ha tilgang på disse pengene uten at det er kommet til enighet om det.
Om utleier forestår at du skal sette depositumspengene på en vanlig sparekonto bør du snu i døren. Da har utleier fritt tilgang til pengene, så krev å bruke en depositumskonto!
