Ofte nevnes det at studielån er gunstig og at studielån er det beste lånet du kan ta. «Alle burde ta studielån». Men stemmer dette?
Studielån er lån som skal betales tilbake akkurat som andre lån. Hvor mye studielån du har påvirker hvor mye du kan kjøpe bolig for. Og det er ikke en skattemessig fordel å ha studielån.
Men det kan være gode grunner til å ta opp studielån. Det dekker utgiftene dine som student, slik at du sikrer deg utdanning og inntekt i fremtiden. Du kan og spare lånet og bruke det som egenkapital til kjøp av bolig.
Er studielån gunstig?
Her kommer ikke et enkelt ja/nei svar. Men det er noen ting du bør tenke over.
Studiegjeld er gjeld på lik linje som annen gjeld. Du må betale det tilbake med renter.
Som student er det lett å se pengen tikke inn hver måned fra Lånekassen og lånet er jo rentefritt så lenge du studerer. Men etter endt studie må du begynne å tilbakebetale, med renter.
Jo høyere studiegjeld du har, jo høyere månedlig utgift har du til å lånekassen for å tilbakebetale. En vanlig nedbetalingsplan er over 20 år. Du skal altså gå de neste 20 årene å betale på dette lånet.
Spesielt om du har gått på privatskole og lånt en ganske stor sum vil det tilsi en stor månedlig utgift. Da har du mindre til overs hver måned når du først har begynt å jobbe.
I motsetning til boliglån hvor du betaler ned på en eiendel, som blir litt mer din for hver gang du betaler, vil du ikke eie noe mer av å betale ned på studielånet.
Studiegjeld påvirker hvor mye du kan kjøpe bolig for.
Som nyutdannet med fast jobb ser mange til boligmarkedet og ønsker å kjøpe sin første bolig. Her er det fort å tenke at alle har studiegjeld, det burde ikke påvirke hvor mye du kan kjøpe bolig for.
Men det stemmer ikke. Boliglånsforskriften sier at du maksimalt kan ha 5 ganger din årlige inntekt i total gjeld. Det inkluderer da også studielån. Høyere studielån betyr at du kan låne mindre til å kjøpe bolig.
Les også: Hvordan påvirker studielånet boligkjøp?
Et annet argument som en ofte kan høre er at det er skattemessig gunstig å ha gjeld.
Fordi du får fradrag på skatten for betalte renter. Dette er en misforståelse. Slik skattereglene er i dag får du 22% skattefradrag for betalte renter, men du må fremdeles betale 87% av kostnaden selv. Det lønner seg derfor ikke skattemessig å ha gjeld.
Så den foreløpig konklusjonen er at det isolert sett ikke er gunstig å ha studielån. Det er gjeld du skal betale tilbake, det påvirker hvor mye du kan kjøpe bolig for og det er ikke skattemessige grunner til å ha gjeld. Men hvorfor da ta studielån?
Hvorfor bør man ta studielån?
De fleste studenter har en lite romslig økonomi, fordi de bruker store deler av dagen på Universitet eller Høyskole og har lite tid igjen til å jobbe.
Det kan derfor være vanskelig å dekke de faste utgiftene en har til bosted, mat, klær og andre nødvendige ting. Dette er grunnen til at mange tar studielån. For å dekke utgiftene sine mens en er student. Og betale skolepenger (for de som går på privatskole).
Les også: Hvor mye studiegjeld er vanlig?
Dette er ikke uten grunn at staten har laget ordningen for Lånekassen og at mange benytter seg av den. Det gjør at alle har en mulighet til å ta høyere utdanning ved å kunne låne penger mens en studerer for å dekke kostnadene sine. Og da komme seg ut i jobb med en fullført grad.
En utdanning er en investering en gjør for fremtiden, ved å sikre seg kompetanse det er etterspørsel etter i arbeidsmarkedet. Og dette er vel en av de gode grunnene for å ta studielån.
Det er og et skille på lån og stipend gjennom Lånekassen.
Om du søker om fullt lån og stipend vil du få utbetalt et lån i første omgang. Lånekassen kaller det et «omgjøringslån». Hvor 40% av lånet kan omgjøres til stipend om du tilfredstiller en del krav.
Les mer om kravene her: Hvordan Unngå Stipendkutt? Grensene du Må Vite
Stipend er gratis penger og de fleste bør benytte seg av denne ordningen. Du kan og kun søke om stipend, som på samme måte utbetales som et lån, men gjøres om til stipend i ettertid.
Du kan bruke studielån som egenkapital.
Dette kan virke noe forvirrende, men det er faktisk slik at om du sparer studielånet ditt og har det på sparekonto kan du bruke det som egenkapital til kjøp av bolig.
Det er to krav en må tilfredstille når en skal kjøpe bolig:
- 15% egenkapital av kjøpeummen
- Maksimalt ha 5 ganger inntekt i gjeld.
La oss beskrive 2 personer, som begge tjener 500 000 kr i året. :
Guri har tatt opp studielån men ikke brukt pengene og heller spart de på sparekonto. Han har nå 400 000 kr i studiegjeld og 400 000 kr på sparekonto.
Geir har ikke tatt opp studielån og heller ikke spart noe penger. Geir har altså 0 kr i gjeld og 0 kr på sparekonto.
I teorien har Geir og Guri like mye. Om Guri hadde betalt tilbake studiegjelden med pengene på sparekonto har hun også 0 kr gjeld og 0 kr på sparekonto.
I utgangspunktet kan Geir låne 2,5 mill kr. Altså 5×500 000 kr til å kjøpe bolig. Men Geir har ingen egenkapital. Derfor får han ikke innvilget boliglån og får ikke kjøpt bolig.
Guri kan og ha 2,5 mill kr i totalt gjeld. Fordi hun har 400 000 kr i studielån vil hun kunne låne 2,1 mill kr til kjøp av bolig. Fordi Guri og har penger på sparekonto (egenkapital) kan hun kjøpe bolig for ca. 2,470 mill kr. Da er hun innenfor kravene om egenkapital og gjeldsgrad.
Så selv om studielån er gjeld på lik linje som annen gjeld kan det være gode grunner til å ta opp studielån. Det gir det muligheten til å ta høyere utdanning, som gir deg muligheter til stabil og sikker inntekt resten av arbeidslivet. Og endel sparer studielånet og bruker det som egenkapital til kjøp av bolig.
3 grunner til å IKKE betale ekstra på studielånet
1. Prioriter å betale annen gjeld med høyere rente
Studielånet har generelt en lav rente sammenlignet med annen gjeld. Spesielt om du har kredittkortgjeld eller forbrukslån bør du betale ned dette først. Det kan og være lønnsomt å betale ned billån eller andre lån med høyere rente en studielånet først.
2. Spar egenkapital til kjøp av bolig
Å kjøpe bolig er et mål for veldig mange, men kravet om 15% egenkapital gjøre det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet. Spesielt når prisene har steget mye.
Som beskrevet over i eksempelet kan det være lurt å heller la studiegjelden være og så spare opp egenkapital, nettop for å klare kravet om 15% egenkapital.
3. Betalingsutsettelse og rentefritak
Lånekassen har flere ordninger om du skulle få betalingsproblemer, lav inntekt eller bli syk. Det er mulig å få betalingsutsettelse, rentefritak og i enkelte tilfeller sletting av renter.
Her går det og på at en heller bør prioritere hvilke utgifter som er viktig i en vanskelig situasjon, hvor bosted (enten boliglån eller leie) kommer høyt på listen, samt mat og andre nødvendig utgifter. Og heller prøve å benytte seg av ordningene Lånekassen har for å senke utgiftene sine.
