De fleste er klar over at du maksimalt kan ha 5 ganger din egen inntekt i gjeld. Men ikke alle er klar over at kredittkortene dine teller inn under denne gjelden, selv om du ikke har benyttet deg av kortet.
5 ganger inntekt regelen
Banker følger det som ofte refereres til som «boliglånsforskriften». Eller mer konkret:
Forskrift om finansforetakenes utlånspraksis.
Du kan klikke på linken for å komme rett inn i loven og lese nøyaktig hvilke bestemmelser som er satt. Denne loven er laget for å regulere hva banker har lov til å gjøre, samt hvilke vurderinger de må gjennom ved innvilging av lån.
Det er to hovedpunkter en bank må vurdere:
- Gjeldsgrad
- Betjeningsevne
Regelen er at privatpersoner ikke han ha høyere gjeldsgrad enn 5 ganger årlig inntekt før skatt. Hvor inntekt kan være fra jobb, pensjon, støtte fra NAV eller en del annen type inntekt.
Betjeningsevne er at du faktisk skal kunne betjene lånet gitt de kostnadene du har. Vanligvis tar en bank med din bosituasjon, antall barn, bil etc. Og regner ut hvor mye du sitter igjen med etter å ha betalt de fast kostnadene.
De bruker ofte SIFO sitt Referansebudsjett for å beregne hva som er vanlig utgifter. Etter å se hvor mye du sitter igjen med hver måned sjekker de at du tåler en økning i rentene på 5%. Som for mange vil påvirke økonomien i stor grad.
Hvilken gjeld går under 5 ganger inntekt regelen?
Det korte svaret er all gjeld.
- Boliglån
- Studielån
- Billån
- Usikret gjeld (kredittkort og forbrukslån)
- Private lån som er registrert i skattemeldingen
Det er en vanlig misforståelse at en kan få 5 ganger inntekt i boliglån når du skal kjøpe bolig. Om du ikke har noe annen gjeld vil det være korrekt. Men om du har noe annen gjeld må dette trekkes fra.
Det inkluderer all gjeld som er registrert i skattemeldingen eller gjeldsregisteret, hvor kredittkortgrensen også brukes, selv om du ikke har brukt noe av grensen.
Gjeldsregisteret: en oversikt over usikret gjeld
Når banken sjekker hvor mye du har i gjeld er det to hovedkilder de bruker. Det er skattemeldingen og gjeldsregisteret.
Gjeldsregisteret er en oversikt over all usikret gjeld. Det vil si all gjeld hvor det ikke tas pant eller sikkerhet i noe du eier. Et boliglån er et sikret lån, fordi banken tar pant eller sikkerhet i boligen din. Om du skulle slutte å betale på boliglånet vil banken kunne selge boligen for å dekke inn lånet.
Med usikrede lån som forbrukslån og kredittkort tas det ikke pant/sikkerhet i noe. Derfor er det høyere risiko for banken at de kan tape penger. Og lånene har betydelig høyere rente.
Et vanlig boliglån i skrivende stund har en rente på 1,5-2% rente. Mens det er normalt å se forbrukslån og kredittkort med rente 10-20%. Spesielt kredittkort havner høyt i dette intervallet. Hvor du betaler rente på det du har brukt på kredittkortet og ikke betalt inn innen fristen.
De aller fleste kredittkort har en ramme eller grense. Som for unge ofte er mellom 5 000 kr og 20 000 kr. Ettersom en blir eldre og får en romsligere økonomi er det ikke uvanlig at du kan få høyere grense. Da er det ikke uvanlig å ha 50 000 kr, 100 000 kr eller 150 000 kr grense på kredittkortet.
Det som er relativt nytt fra tidligere er at denne grensen teller med i din totale gjeld, selv om du ikke har noe utestående gjeld du betaler rente på.
Har du derfor 300 000 kr i studiegjeld og 100 000 kr i kredittkortgrense vil det beregnes at du har 400 000 kr i total gjeld. Selv om kredittkortet kun ligger i skuffen.
Avslutt kredittkortene
For å dra disse to punktene sammen kan vi se at kredittkortene dine påvirker altså hvor mye du kan kjøpe bolig for. Og i værste fall gjøre at du ikke får kjøpt drømmeboligen.
Spesielt om du har flere kredittkort liggende som du ikke nødvendigvis bruker. Da vil det komme opp i gjeldsregisteret at du har en høy kredittkortramme og banken som følger boliglånsforskiften kan innvilge deg et lavere boliglån.
Derfor bør en gå over sine egne kort, se hvilken en har behov for og ikke. Og avslutte de en ikke bruker eller justere ned grensen på kortet. Da har en bedre sjanser til å få innvilget boliglånet, samtidig som en er mindre fristet til å bruke kredittkortet når en selv ikke har penger.
Comments 1