En renteendring påvirker aksjer gjennom både den generelle økonomien, valutakurs men og hvordan selskaper prises i praksis. Verdien av å tjene penger i fremtiden målt i dagens verdi er svært avhengig av rentenivået. Med høyere renter er det mindre verdt å tjene penger lenger frem i tid, som tilsier at vekstaskjer er mindre verdt.
Makroøkonomiske perspektiv
Med et makroøkonomisk overblikk er det sentralbankens rente som er mest omtalt. Endringer i styringsrenten påvirker hele økonomien og dermed selskaper og aksjepriser.
En økning i renten demper etterspørselen etter varer og tjenester. Kostnaden ved å ha gjeld øker, noe som gjør at husholdninger og virksomheter har mindre igjen til forbruk og investering.
Dette kalles ofte etterspørselskanalen. Lavere etterspørsel etter varer og tjenester gjør at bedrifter produserer mindre. Med lavere produksjon er det ikke behov for like mange arbeidere, som vil føre til lavere sysselsetting eller økt arbeidsledighet. Dette har en forsterkende effekt, ved at konsumet igjen blir lavere som fører til mindre produksjon, som fører til lavere sysselsetting.
Den andre faktoren som påvirker norske selskaper er kronekursen. Dette slår ulikt ut på selskaper. Fordi enkelte selskaper har kun norske kunder og ingen behov for å handle i annen valuta, mens andre bedrifter handler primært med utlandet.
Det er spesielt eksport bedrifter som blir påvirker at endringer i kronekursen. En økning i renten i Norge sammenlignet med utlandet, vil isolert sett gjøre det mer attraktivt å ha penger i norske kroner. Det gjør at det blir større etterspørsel etter norske kroner og kursen styrker seg.
Så hvordan påvirker det bedrifter? En eksportbedrift som leverer varer til utlandet vil oppleve at deres varer nå er dyrere målt i utenlandsk valuta. Dyrere varer fører til lavere etterspørsel etter disse varene.
På den andre siden er import blitt rimeligere. Slik at bedrifter som importerer varer fra utlandet vil nå oppleve at disse varene er rimeligere.
En renteendring på et makroøkonomisk påvirker hele økonomien og kan ha både en positiv eller negativ effekt på selskaper. Dette er på med et overordnet blitt på hele økonomien.
På et mer individuelt nivå er rentenivået og viktig for hvordan selskaper prises. Når en beregner hva et selskap er verdt vil høyere eller lavere rente gjøre at verdien på selskapet endres. Dette har i stor grad påvirket selskaper nå som rentene har vært på et historisk lavt nivå og vil trolig påvirke også i tiden fremover.
Prising av selskaper og aksjer
Når det skal beregnes verdien på et selskap og da verdien på aksjen, beregnes det ofte en fundamentalverdi på selskapet. Dette baserer seg på at verdien av selskapet er all fremtidig inntjening, målt i dagens verdi.
Penger du mottar i fremtiden er mindre verdt enn penger du mottar i dag. Det er flere grunner til det. Blant annet at om du mottar penger i dag, kan du investere de risikofritt og motta renter på de. Noe du ikke kan om du mottar pengen senere.
Inflasjonen reduserer også verdien av penger i fremtiden. Ikke minst er det er risko for at du ikke får pengene i det hele tatt, eller får mindre enn det man ventet.
For å sammenligne penger i dag med penger i fremtiden må de diskonteres ned til samme tidsperiode.
Dette metoden kalles gjerne å beregne «netto nåverdi» eller på engelsk en beregning av «net present value».
Litt teori:
(Om formeler for deg til å se i kryss, så hopp over denne delen. Intuisjonen er det som er nyttig)
Netto nåverdimetoden bygger på denne formelen:
NPV = - CF_0 + \dfrac{{CF_1}}{(1+i)^1} + \dfrac{{CF_2}}{(1+i)^2}+...+\dfrac{{CF_n}}{(1+i)^n}Som kan generaliseres til formelen:
NPV = - CF_0 + \sum_{t=1}^n\dfrac{{CF_t}}{(1+i)^t} Her står symbolene for:
- NPV = Net Present Value (netto nåverdi)
- CF = Cash Flow (kontantstrøm). Notert med hvilken tidsperiode det gjelder.
- i = avkastningskrav
- n = totalt antall perioder
Hvis vi først ser på det som summeres er det summen av all fremtidig kontantstrømt, delt på en diskonteringsrate etter hvor mange perioder frem i tid det er.
Så trekkes det den investeringen som må gjøres i begynnelsen, altså kontantstrøm i periode 0.
Avastningskravet skal være en refleksjon av to ting: risikofri rente og en risikopremie. Det er for å ta høyde for både rentetap, inflasjon og risiko. Høyere avkastningskrav gir en større nevner i brøken og lavere NPV.
Hva skjer når renten endres?
Nøkkelparameteren over er avkastningskravet og da nevneren i brøken. Med fallende renter har også nevneren blitt lavere. Det vil si at verdien på penger senere er nesten lik som verdien av penger i dag.
Dette gjør at en verdsetter selskaper som skal tjene penger langt frem i tid, nesten likt som om selskapet tjener disse pengene i dag. Det er altså ikke så viktig om selskapene ikke tjener penger i dag, fordi de kommer til å tjene mye senere som er mye verdt.
Dette resulterer i høy verdsettelse av det som ofte omtales som «vekst selskaper». Det er selskaper som ikke tjener noe særlig i dag, men har ambisjoner om å vokse og tjene mye senere.
Fordi vi verdsetter penger senere nesten likt som penger i dag, altså har en lav diskonteringsfaktor, vil disse selskapene og da aksjen være mye verdt.
Når renten øker?
Da vil vi ha den motsatte effekten. Avastningskravet øker, fordi den risikofrie renten har økt og nevneren i brøken blir større.
Da er verdien av penger frem i tid mindre verdt enn penger i dag. Som gjør at det å tjene penger langt frem i tid er mindre verdt i dagens verdi.
Det tilsier at verdien på vekstselskaper blir mindre verdt.
En studie gjort av Weis Christian & René-Ojas Woltering & Steffen Sebastian, 2017.
Her testet de teorien basert på tall fra 487 selskaper i 24 forskjellige land, hvor de beskriver «value stocks» og «growth stocks». Altså verdiaksjer og vekstaksjer.
Hvor de basert på tallene finner at vekstaksjer er mest sensitive mot endringer i langsiktige renter, som er stemmer med teorien om en høyere diskonteringsrate.
Hvordan påvirker dette din aksjeportefølje?
Basert på teorien, som kan se ut til å stemme også i virkeligheten kan det lønne seg å investere i vekstaksjer når det er fallende renter. Fordi diskonteringen av fremtidig inntjening er lav og dermed prises selskapene høyt.
Derimot vil prisingen av selskapene endres når rentemarkedet skifter og snur oppover. Da vil diskonteringsraten øke og verdien av fremtidig inntjening være lavere. Som skulle tilsi en lavere verdi på selskapene.
Mange har investert tidlig i vekstselskaper, hvor selskapene har dratt nytte av de lave rentene, som reflekteres i aksjekursen. Og dermed gitt god avkastning for investorene.
Om rentemarkedet skulle snu oppover (som det i skrivende stund har begynt å gjøre), kan en mulig strategi være å vekte ned vekstaksjer og heller allokere mer til verdiaksjer. Dette for å sikre seg gevinsten som har kommet fra vekstaksjene og unngå å være med på en reprising av selskapene.
Om en ikke allerede har investert i vekstaksjer men vurderer å inkludere det i sin aksjeportefølje, bør gjøre en vurdering på hvordan fremtidige renter vil påvirke prisingen av disse selskapene. Og om de da bør inkluderes i porteføljen. Eventuelt i hvilken grad målt mot resten av porteføljen.
