Å låne ut penger til bedrifter med crowdfunding innebærer en risiko for at pengen går tapt. Det er to dimensjoner en investor bør vurdere før en investerer i lån til bedrifter. Det først er sannsynligheten for at bedriften slutter å betale. Og det andre er gitt at bedriften går konkurs, hvor mye taper du.
Sannsynlighet for at bedriften slutter å betale
Den engelske betegnelsen på dette er «Probability of default» forkortet PD. Sannsynlighet for mislighold oppgis som en prosent.
De fleste crowdfundingsaktørene bruker et eksternt kredittbyrå for å beregne sannsynligheten for mislighold innen 1 år. Og oppgir dette i hver kampanje.
Beregningen av sannsynligheten for mislighold beregnes basert på mange faktorer som nøkkeltall i regnskapet, betalingsanmerkninger og alder på registrert daglig leder. Men denne beregningen tar ikke inn over seg alt.
Det kan derfor være lurt å gjøre seg opp noen tanker som selskapet selv. Det første en bør se på er hva slags type selskap det er.
Oppstartsselskap
Hvis selskapet er en oppstartssbedrift som selger varer og ikke har mange år med regnskap å vise til, må en se på forventet likviditet fremover. Og vurdere om det er rimelig å tro på. Hvor mye forventer de å selge, hvor stor er kostnaden og hvor mye sitter de igjen med?
Denne likviditeten skal kunne betjene lånet du investerer i. Derfor er det viktig å vurdere om de har satt opp realistiske forventninger om fremtiden.
Likviditet er en nøkkelfaktor for risiko i crowdfunding
Bransjen selskapet er i og hvordan utsiktene er for denne bransjen kan være nyttige ting å tenke over. Spesielt under Covid-19 pandemien er det mange bransjer som har store utfordringer.
Personene bak selskapet er og spesielt relevant for oppstartsselskap. Og det er ofte personene bak som er nøkkelen til suksess, ikke bare markedet.
Har de erfaring fra samme eller lignende bransje? Eller har vært med å starte andre selskaper kan være positive tegn. Mangel på erfaring, eller tilknytning til konkurser kan være negative tegn.
Eiendomsselskap
Crowdfunding har blitt populært blant eiendomsselskaper, spesielt de som bygger hytter og boliger. Typisk kjøper de en tomt og trenger finansiering til å bygge hytten/huset.
På samme måte som andre selskaper kan en se på den utregnede sannsynligheten for mislighold. Men her kommer en borti noe som er veldig vanlig for eiendomsselskaper: «single purpose selskap». Altså et selskap som kun er knyttet til en eiendommen.
Selskapet kan da være helt nyopprettet og har ingen regnskap å vise til. Som igjen resulterer i en høy sannsynlighet for mislighold i beregningen til kreditbyrå. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er stor sannsynlighet for mislighold.
Prosjektets regnskap er en av de viktigste tingene å ta stilling til da. Er det satt opp et realistisk budsjett? Og er det lagt inn buffer? En solid buffer og realistisk budsjett minsker risikoen for at prosjektet skal gå galt.
Det som typisk skaper problemer for selskaper som bygger eiendommer er at ting tar lenger tid enn forventet. Det kan være at levering av materialer er forsinket, eller at arbeiderne ikke får komme inn til Norge på grunn av reiserestriksjoner.
Forsinkelser i prosjektet gjør at kostnadene bygger seg opp, da spesielt rentekostnader. Om selskapet ikke har lagt inn en buffer for uforutsette ting er det større risiko for at ting kan gå galt i prosjektet og de ikke har likviditet til å betale forpliktelsene sine.
Det samme gjelder om det tar lang tid å få solgt eiendommen. Ligger den i et attraktivt område? Eller kan det være vanskelig å få solgt den?
En bolig i Oslo området er naturlig lettere å selge enn en bolig i et usentralt område. Da kan utbyggeren være nødt til å selge til en lavere pris, eller la rentene løpe på lånet til den blir solgt.
Hvor mye taper du?
Du har lånt ut penger til et selskap som nå er konkurs, hvor mye taper du? Svaret er avhengig av sikkerheten selskapet stilte for lånet. Her skal vi gå gjennom typisk sikkerhet det stilles på lån.
1. Usikrede lån
Enkelte lån er uten sikkerhet og er naturlig de som har høyest risiko. Om selskapet skulle gå konkurs kan kun rettes et uprioritert krav mot bedriften. Dette havner langt bak i køen over de som skal ha penger fra bedriften og det er ofte lite å hente.
2. Selskapsgaranti
Et annet selskap kan garantere for lånet. Det er litt lignende at foreldre garanterer for barnets boliglån. Om barnet ikke betaler rettes kravet mot foreldrene.
Hvor mye selskapet som garanterer for lånet klarer å betale er naturlig avhengig av selskapets økonomi og verdier. Typisk er det morselskap som stiller med garanti for et datterselskap. Hvis morselskapet har mye verdier og god drift kan det være en god garanti.
Derimot skjer det ofte at morselskapet går konkurs når datterselskapet går konkurs. Da kan det være lite å hente på å rette lånekravet mot morselskapet.
3. Personlig garanti
På samme måte som et selskap kan garantere for lånet, kan en privatperson garantere. Om selskapet skulle gå konkurs kan da kravet rettes mot privatpersonen som garanterer.
Typisk stilles denne sikkerheten for lavere lånebeløp. Om privatpersonen har god økonomi kan dette være god sikkerhet. Det kan og være en indikasjon på at privatpersonen mener det er liten risiko for at selskapet går konkurs.
En bør være bevist på hvor stort beløp en privatperson garanterer for. Selv om en person har god privatøkonomi kan det være svært utfordrende å betale ut mer enn 500 000 kr fra egen lomme om selskapet har gått konkurs.
Garantien kan stilles fra flere personer, hvor ansvaret kan være såkalt Pro rata. Det betyr at ansvaret er delt mellom personene. La oss si at den totale garantibeløpet er 500 000 kr, stiller de med 250 000 kr i garanti hver. Om den ene parten ikke klare å betale, må ikke den andre parten betale mer enn 250 000 kr.
Ansvaret kan og være Solidarisk, som betyr at kravet på 500 000 kr kan rettes mot en av personene og de må ordne opp seg i mellom.
4. Pant i eiendom
Pant i eiendom fungerer på samme måte som at banken har pant i din bolig som sikkerhet for boliglånet. Skulle en ikke betale låneforpliktelsen kan en derfor tvangsselge eiendommen.
Når det gjelder pant i eiendom er det to ting som er viktig:
Pantets prioritet: Det er vanlig at pantet har 1. prioritet, 2. prioritet eller 3. prioritet. Dette sier noe om hvem som står først i rekken til å få tilbake sin beløp ved et eventuelt salg. Her er det viktig å huske at kravet til den som har høyest prioritet skal tilbakebetales 100%, før de med prioritet bak får noe.
Verdien på eiendommen: det kan være lett å misforstå pantebeløpet på verdien på eiendommen. Men hvor stort pant det er registrert sier ikke direkte noe om verdien. Det kan i prinsippet ta pant på et langt høyere beløp enn hva eiendommen er verdt.
Men pantebeløpet bør være likt eller større lånebeløpet. Og lånebeløpet bør ikke være høyere enn verdien på eiendommen.
La oss ta et eksempel:
En bolig er en verdi på 10,0 mill. Det er tatt opp en lån på 5,0 mill sikret med et 1. prioritets pant på 5,0 mill. Så lånes det 3,0 mill som sikres med et 2. prioritets pant på 3,0 mill i boligen. Den har da en belåning på 80% av verdien.
Så må boligen tvangsselges fordi eier ikke betaler lånene. Om boligen blir solgt for 10,0 millioner kr vil begge kreditorer få tilbake lånene sine.
Derimot om boligen selges 30% lavere, altså 7,0 mill, vil kreditor med 1. prioritets pant få tilbake lånet sitt. Mens kreditor med 2. prioritets pant vil kun få igjen 2,0 mill og da tape 1,0 mill.
Derfor er det lurt å ha et bevist forhold til pantets prioritet, belåningen og verdien på eiendommen.
Spre investeringene dine på mange lån
Det kan være utfordrende å vurdere risikoen knyttet til crowdfunding. Men etter å ha vurdert sannsynligheten for at bedriften ikke klarer å betjene lånet og sikkerheten som er stilt er en godt på vei.
Her er det lagt vekt på at det er lurt å gjøre sin egen individuelle vurdering av risiko. Men de fleste crowdfundingsplattformer bruker også en risiko klassefisering på lånene. Det er typisk fra A-F hvor A er lavest risiko. Generelt vil og høyere rente reflektere høyere risiko.
Diversifisering er nøkkelen til høy forventet avkastning
Det er et generelt godt råd å diversifisere investeringene sine innen crowdfunding. Statistisk sett vil det alltid være selskaper som går konkurs og hele eller deler av lånene går tapt. Ved å ha delt investeringene på flere selskaper og lån vil en redusere sannsynligheten for store tap.
Da kan en også forvente en høy avkastning over tid, selv om noen av investeringene oppleve tap.
Comments 1