Aksje- og fonds verden kan virke komplisert og uoversiktlig. Men du trenger ikke mye penger eller kunnskap for å komme i gang. Rentenivået i bankene er svært lave, om en regner med skatt på renteinntekt og inflasjon vil det å ha penger på sparekonto gi negativ avkastning for mange. Derfor kan det være smart å sette noe av sparepengene sine i fond, som har gitt på lang sikt har gitt betydelig bedre avkastning enn renten på sparekonto. Her er 5 tips for å komme i gang.
- Velg hvor du vil spare i fond
- Åpne en aksjesparekonto
- Aktive fond vs passive fond
- Sett opp månedlig sparing
- Hold det enkelt og tenk langsiktig
Velg hvor du vil spare i fond
Det er 3 gode hovedalternativer når du skal velge hvor du skal spare i fond.
Mest nærliggende for de fleste er gjennom den banken du allerede benytter i dag. Om du er kunde i Sparebank 1, DNB, Nordea, Sbanken eller en annen bank, tilbyr de fondshandel i nettbanken. Da trenger du ikke registrere deg på andre nettsider, apper eller plattformer. Og du har full oversikt over fondene dine sammen med dine vanlige kontoer. Ulempen med løsningene gjennom de vanlige bankene er at utvalget av fond kan være litt begrenset.
Er du litt mer interessert og ønsker et bredere utvalg av fond kan Nordnet være et godt alternativ. Nordnet tilbyr et bredt spekter av ulike type fond og investeringsprodukter, og har derfor blitt en veldig populær aktør blant aksje og fondssparere. Nordnet har og god kundeservice, egen podcast og blogg som kan være nyttig. Derimot kan utvalget av fond, kontoer og aksjer virke forvirrende for noen, om du ikke har interessen for temaet. Nordnet e
Spareapper har blitt mer populært den siste tiden. Da er det spesielt appen “Kron” som har fått mye oppmerksomhet. De stiller deg en rekke spørsmål når du registrerer deg og finner derfra en investeringsprofil som passer dine mål. Her har du ikke muligheten til å velge enkeltfond, appen gjør dette for deg. Brukeropplevelsen er god, det er lett å finne frem, enkelt å forstå og det har pent design. For de som ønsker en enkel og god løsning kan dette være et godt alternativ.
Meld deg opp til KRON HER. (Affiliate link)
Åpne aksjesparekonto
Det skal skattes av gevinst på aksjer og fond når de realiseres. Om du tidligere har hatt et fond og har positiv avkastning, men ønsker å sette pengene i et annet fond, vil først investeringen din selges, for så å kjøpes i det nye fondet. Du vil da ende opp med å måtte betale skatt på gevinsten du hadde i det første fondet ditt og dermed ikke kunne reinvestere all gevinsten fra fondet.
Dette kan du derimot gjøre på en aksjesparekonto. Gevinsten er ikke skattlagt før den tas ut av kontoen. Det er derfor mulig å flytte pengene dine fra et fond til et annet, uten å måtte betale skatt. Først når pengene tas ut av aksjesparekontoen, skal det betales skatt på gevinsten.
Men hva betyr egentlig det? Det betyr at du kan reinvestere hele gevinsten og dermed øke renters rente effekten. Det gir deg økt avkastning på sikt!
Vær oppmerksom på at en aksjesparekonto og har noen begrensninger. Det er enkelte fond og aksjer som ikke kan handles i aksjesparekonto. Fondene du kan investere i gjennom aksjesparekonto må ha 80% aksjer og være registrert i EØS. Dette gjør at det er en stor andel fond du ikke kan investere i. Du får heller ikke fradrag for tap med mindre kontoen avsluttes, som er en ulempe.
Men som vi skal komme til lenger ned i artikkelen kan aksjesparekonto være en god løsning for de som investerer i globale indeksfond, og kanskje har deler av porteføljen sin i andre fond som de ønsker å bytte ut av og til uten å måtte betale skatt.
Aktive fond vs passive fond
Etter å ha valgt hvor du skal spare i fond og åpnet aksjesparekonto, må du velge hvilket/hvilke fond du vil investere i. Her er det et bredt utvalg av fond. Men de fleste kan kategoriseres i to typer: Aktive fond og passive fond (også kalt indeksfond).
I et aktivt fond er det en person eller en gruppe mennesker som plukker ut aksjene som inngår i fondet. De gjør grundige analyser og prøver å få bedre avkastning på pengene i fondet, enn det markedet ellers gjør. Om personene er flinke til å plukke ut aksjer, kan det være at de klarer å gjøre det bedre enn markedet. Men det har vist seg å være vanskelig å slå markedet på lang sikt.
Et passivt fond eller indeksfond følger en spesiell indeks. Det kan være Oslo Børs, New York Stock Excange eller Spandard & Poor 500. Da skal fondet inneholde de samme aksjene som inngår i indeksen. Det vil si at du får omtrent akkurat den avkastningen som indeksen gir. Går indeksen opp, går fondet opp og motsatt. Det er ikke avhengig av et noen plukker ut aksjene de har tro på. Som nevnt har det vist seg å være vanskelig å slå markedet/indeksen over lang tid.
Hold også et øye på kostnadene. Hvert fond har et forvaltningshonorar. Dette skal alltid oppgis når du ønsker å investere i et fond. Indeksfond har generelt lavere kostnader, fordi det ikke er en gruppe mennesker som sitter å styrer fondet hver dag. Ofte ligger kostnadene mellom 0,2%-0,6% årlig.
Aktive fond er som regel en høyere kostnad. Ofte ligger det mellom 0,6%-2,5%.
Har et fond langt over 1% forvaltningshonorar i året, vil mange si at det er dyrt. Et godt råd kan da være å se etter et fond med lignende eksponering, men med lavere kostnader.
Her er det flere gode argumenter for å investere i indeksfond. Indeksfond har generelt lavere kostnader og gir ofte vel så god om ikke bedre avkastning enn aktive fond. Og det kan derfor være en god start å velge et indeksfond første gang. Og heller investere i andre fond etterhvert som du får litt erfaring for fondssparing. Spesifikt kan globale indeksfond være en god start. Da vil avkastningen reflektere hvordan det generelt går i hele verden. Da er en ikke så følsom for enkelte bransjer, selskaper eller land.
To globale indeksfond som mange anbefaler (ikke betalt):
- DNB Global Indeks
- Storebrand Global Indeks
Les også: Long og Short Aksjer (Forklart)
Sett opp månedlig sparing
Nå er du klar for å begynne å investere i fond. Du har valgt hvilken plattform du vil investere fra, åpnet aksjesparekonto og valgt fond. En av de beste måtene å bygge seg opp en solid sum i fond er å sette opp en månedlig spareavtale. Da vil det trekkes penger fra den kontoen du ønsker, som går rett til fondet. De aller fleste plattformer og banker tilbyr en slik løsning. En god start for de fleste kan være å begynne med 500-1000kr i måneden, om du ikke har spart i fond tidligere. Etterhvert som du har bygget opp vanen med å spare hver måned og din privatøkonomi ellers er ryddig, kan du øke dette beløpet.
Det finnes mange fine regne kalkulatorer på hvor penger en kan forvente å sitte igjen med, ved å investere månedlig. Det gir og et bilde av hvor stor påvirkning renters rente effekten har på sparepengene dine. Her er en fin og nyttig sparekalkulator fra Odin:
La oss ta et eksempel som kan være realistisk for mange:
- Du har 15 000 kr å sette i fond i dag
- Så sparer du 2 100 kr i måneden i 20 år
- Vi forutsetter 6% årlig avkastning. Inflasjon og skatt er ikke hensyntatt
Etter 20 år har du selv investert 519 000 kr. Men pengene dine har en verdi på 1 004 963 kr.
Sparer du mer i måneden og over lenger tid vil fort verdien av pengene blir svært høy. Det er en fin øvelse å bruke en slik kalkulator for å se hva som er realistisk og hva du kan få til med din egen økonomi. Om du setter av en liten del av lønnen din hver måned og er tålmodig, kan dette leve godt på disse pengene endel år senere i livet.
Mange velger og å sette av en prosentandel av lønnen hver måned i stedet for en fast sum. Eksempelvis om du får 30 000 kr utbetalt i måneden og setter av 7% (2 100 kr) i måneden. De fleste går opp i lønn ettersom en får mer jobberfaring. Om en en etterhvert får 40 000 kr utbetalt og sparer samme prosent vil det være 2 800 kr i måneden. Relativt sett sparer du det samme i forhold til lønnen din, men kronebeløpet blir høyere. Det gir økt sparing i kroner ettersom du blir eldre, og kan være en god løsning for å få mer ut av sparingen.
Hold det enkelt og tenk langsiktig
En av de mest spennende tingene og mest frustrerende tingene med fondssparing er å se pengene svinge i verdi. I mars 2020 sank verdien på mange fond med opptil 20%. For de fleste gjør det litt vondt å se at pengene blir mindre verdt. Men her er det viktig å holde hode kaldt og tenke langsiktig. Ikke selg deg ut av fondet, selv om det faller i verdi på kort sikt. Det er denne risikoen du blir betalt for. På sikt vil pengene stige i verdi og mye mer enn det pengene falt.
Det kan være fristende å prøve å “time” markedet, altså å hoppe inn og ut ettersom markedet stiger og synker. Enkelte har tjent gode penger på dette, men det er ikke for de fleste. En enkel strategi er å holde seg i markedet og investere jevnt. Da vil du få den gjennomsnittlige avkastningen som markedet gir.
En grei tommelfingerregel kan være å ha 60-90% av porteføljen din i et globalt indeksfond, med en månedlig spareavtale. Og putte resterende inn i fond som har en eksponering mot enkelte sektorer du har ekstra tro på eller fond med lavere risiko.
