Introduksjon
I dette artikkelen skal vi se på de 5 grunnleggende strategiene ved aksjehandel. Å følge en strategi kan være nøkkelen for å lykkes med aksjeinvestering.
Det kan være viktig å huske på at det ikke finnes en strategi som garanterer suksess, eller at ved å følge en av strategiene vil du alltid tjene penger. Poenget med en strategi er å øke sannsynligheten for å få positiv avkastning. Det vil alltid være en mulighet at det en ikke lykkes.
Som en hovedregel kan det være lurt å prøve en strategi av gangen. Hvis man hopper fra en strategi til neste på kort tid vil en ikke få nok øvelse til å faktisk lykkes med en strategi.
Disse strategiene er i hovedsak (kanskje med unntak av den første) for de som ønsker å ta et aktive valg når det kommer til aksjeinvestering. Langsiktig investering i fond anser vi som noe litt annet. Hvor en passivt investerer for å få en langsiktig avkastning. Disse strategiene er mer tidkrevende, men gir da også potensiale for høyere avkastning.
Strategiene skiller seg fra hverandre på tidshorisonten på investeringene. Hvor den første buy and hold strategien går over flere år. Til den siste, daytrading, er en at en kjøper og selger innen samme dag.
1. Buy and hold
Den første aksjestrategien er «buy and hold». Dette er en strategi for langsiktige investorer, hvor en gjør større handler sjeldent.
Her vil en gjøre flere vurderinger og undersøkelser før en investerer. Mange buy and hold investorer begynner med å se på makrobildet. Hvilke makrotrender kan man se nå? Det kan være BNP vekst, valutakurser som er høye eller lave, politiske valg i enkelte land etc.
Et eksempel kan være at kronekursen er spesielt lav i forhånd til euro og dollar. Da vet man at det er nå relativt sett billigere for andre land å handle med norske bedrifter. Alle norske bedrifter som driver med eksport blir derfor mer attraktive å handle med.
Neste steg er så å finne alle selskapene i den bransjen og sammenligne dem. Her kommer fundamental analyse inn i bildet.
En buy and hold investor vil kjøpe aksjer for å holde dem i mange år fordi de har gjort analyser og har spesielt tro på det enkelte selskapet.
Les også: Hvor mange aksjer bør man kjøpe?
2. Posisjonstrading
Posisjonstrading er en strategi hvor man forsøker å kjøpe aksjer som er billige og holde aksjen til den er dyr for så å selge. Strategien baserer seg som med «buy and hold» seg på en form for fundamental analyse.
Ofte ses det på såkalte multipler for å si noe om en aksje er dyr eller billig. To vanlige multipler er P/B og P/E:
- P/B – er pris delt på bok. Eller prisen på aksjen delt på bokførte verdier. Hva er markedet villig til å betale for selskapets verdier.
- P/E – er pris delt på «earnings» eller pris delt på fortjeneste. Hvor mye er markedet villig til å betale for selskapets fortjeneste.
Disse forholdstallene kan være spesielt nyttig for å sammenligne selskaper i samme bransje. Men kan være noe vanskelig å bruke for selskaper i helt forskjellige bransjer.
En høy multippel, for ekempel pris delt på fortjeneste, betyr at prisen på aksjen er høy i forhold til det selskapet tjener. En P/E på over 25 regnes for de fleste som en overpriset aksje.
Posisjonstraderen vil finne selskaper som er priset lavt basert på disse multiplene i kombinasjon med annen fundamental analyse. Selskaper som har lave P/E eller P/B kalles ofte verdiaksjer. Altså selskaper som har mye verdier eller høy inntjening i forhold til prisen.
Det motsatte av verdiaksjer er vekstaksjer, som ofte har lav eller ingen inntjening i dag, men en forventning om å tjene mye penger i fremtiden. Vekstaksjer har ofte høye multipler.
En posisjonstrader prøver altså å finne selskaper som er lavt priset. Og tar en posisjon med mellomlang til lang tidshorisont. På lik linje som en buy and hold investor vil en posisjonstrader måtte tåle svingninger på kort sikt.
3. Trendtrading
Aksjemarkedet og enkeltaksjer vil alltid svinge i trender. Dett er et av de mest grunnleggende egenskapen til et marked.
Trenden kan være stigende, synkende eller gå sidelengs. En trend kan vare i år, måneder, timer eller minutter. Dette gjør at det finnes muligheter til å handle innenfor ethvert tidsrom.
En trendtrader vil prøve å fange opp trender, enten på kort eller mellomlang sikt. Og ta posisjoner ut fra retningen på trenden.
Ved å følge en trendstrategi vil en ikke prøve å finne den absolutte bunnen eller toppen, fordi dette i praksis er nesten umulig. Men heller identifisere trenden og handle basert på retningen i en etablert trend.
En trendtrader vil kjøpe eller selge aksjer basert på primærtrenden. DNB aksjen har gått fra å være i en nedadgående primærtrend til en stigende primærtrend. Da vil investoren kjøpe aksjen.
Ingangen på traden kan være spesielt vanskelig i denne strategien. Når har egentlig en aksje snudd trenden? Dette er det ikke et enkelt svar på. Men det det finnes enkelte indikatorer som kan hjelpe med å svare på dette.
En måte er å benytte seg av glidende gjennomsnitt. Et glidende gjennomsnitt på 50 dager vil filtrere bort mye av støyen eller mindre uforklarlige svinginger. Et glidende gjennomsnitt vil da tydeligere vise hvilken retning trenden faktisk går.
Samtidig kan benytte seg av flere glidende gjennomsnitt, typisk 50 dager og 20 dager. Hvor krysningspunkt i disse kan indikere at retningen til trenden har snudd.
Som da er et kjøp eller salgsignal.
4. Swingtrading
Den neste strategien er swingtrading. Vi forklarte forskjellen på en primær- og sekundærtrender over.
Hvor en trendtrader vil investere på bakgrunn av en primærtrend, vil en swingtrader investere på bakgrunn av en sekunærtrend.
Sekundære trender er mindre svinginger innad i et generell retning. Så selv om en aksje over 6 måneder går oppover, vil det være perioder hvor aksjen svinger ned, før den svinger opp igjen.
En trendtrader vil hovedsakelig kunne tjene penger når den generelle trenden er oppover eller nedover. Mens en swingtrader kan også tjene penger når markedet går sidelengs. Fordi det vil være mindre svingninger oppover og nedover innad i en trend som går sidelengs.
Swingtradere benytter i hovedsak ikke fundamental analyse, men heller teknisk analyse:
De fleste swingtradere vil følge med på både primær og sekundærtrenden for en aksje. Og passe på å handle i den retningen primærtrenden går. Det vil si at man kjøper en aksje som er både i en stigende primær og sekundærtrend.
Dette er for å øke sannsynligheten for gevinst og redusere risikoen for tap. Å kjøpe en aksje som generelt går i en negativ retning, selv om den har en liten sekundær stigning gjør at du handler mot den overliggende markedstrenden.
Om trenden er oppover bør en heller da vente til aksjen faller innad i den overordnede trenden og kjøpe aksjen da.
5. Daytrading
Daytrading er en strategi hvor all handel foregår innenfor en dag. Det vil si at investoren kjøper aksjer og selger de samme dag. De vil ikke sitte med posisjoner over natten.
Dette er strategien med kortest tidshorisont. Daytrading er kanskje den mest krevende strategien, men med potensiale for høy avkastning.
En daytrader vil basert på helt korte trender innad i en dag, nyheter eller rapporter som slippes. Hvor formålet er å tjene på de mindre svingningene som er innad i en dag.
Ved å handle med så kort tidshorisont vil den overordnede retningen på en aksje, eller de fundamentale verdiene ikke ha så stor betydning. Teknisk analyse er derfor det største grunnlaget i denne strategien.
Ofte settes det opp enkle regler eller formasjoner en ser etter og handler på bakgrunn av. Når kriteriene for handelen er til stede vil en ta en posisjon, enten long eller short.
Les også: Long og Short Aksjer (Forklart)
Fordi en kan sette opp slike regler har algoritmetrading blitt svært vanlig. Hvor det er forhåndsbestemte kriterier for hver handel. En datamaskin kan da utføre handelen uten at en person faktisk trykker kjøp eller selg.
Slik handel gjør at en datamaskin kan handle mye raskere enn et menneske ville klart. Og maskinen kan gjøre hundrevis av handler på en dag uten å slite seg ut.
En klar ulempe med daytrading er kostnadene. Ved aksjehandel betaler man en kurtasje (kostnad for å handle) ved både kjøp og salg. En som handler flere ganger om dagen vil derfor raskt få høye kostnader.
Spesielt om en handler for lave beløp vil kostnaden spise opp gevinsten. Denne strategien kan sies å være for de litt mer profesjonelle med større kapital.
Innen daytrading finnes den en rekke understrategier, blant annet:
- Scalping (en posisjon som holdes i sekunder eller minutter)
- Momentum (handler på momentet til en aksje)
- Nyhetstrading (handle på nyheter)
Bonus: Risikohåndtering
Vi har nå vært gjennom de 5 grunnleggende aksjestrategiene. Men uavhengig av hvilken strategi man bruker er det å håndtere risiko svært viktig.
De 5 strategiene skiller seg fra hverandre basert på tidshorisont. En svært lang tidshorisont gjør deg mindre sårbar for svinginger og gjør risikohåndtering lettere.
Mens strategiene som har kortere tidshorisont, som swingtrading og daytrading er det å håndtere risiko hent sentralt for å lykkes. Noen mener også at det er mer viktig enn å faktisk gjøre gode investeringer.
“Rule No. 1 is never lose money. Rule No. 2 is never forget Rule No. 1.
– Warren Buffet
Om du taper 50% av kapitalen din må den stige 100% for at du skal være tilbake til start. Dette gjør at å tape penger på investeringene påvirker seg i større grad enn å tjene. Det å unngå store tap er derfor helt essensielt.
Her er noen sentrale begrep innen risikohåndtering:
Diversifisering
Diversifisering er helt enkelt å «ikke legge alle eggene i en kurv». Det å spre risikoen på flere aksjer gjør at porteføljen er mindre sårbar.
For å diversifisere på best mulig måte bør en investere i aksjer som er ukorrelert.
Korrelasjon er et begrep som brukes om hvor mye ting svinger i samme retning. Om to aksjer svinger helt likt (perfekt korrelasjon) er korrelasjonen 1. Svinger aksjene i helt motsatt retning er de perfekt ukorrelert og har korrelasjon -1.
En portefølje med investeringer som ikke svinger i samme retning vil være en diversifisert portefølje. Det vil si at om renten stiger, eller valutakursen endres vil en aksje gå opp og en ned.
Stop-loss
En stopp-loss er en sikringsmekanisme man kan sette for å begrense tapet om aksjekursen skulle gå i motsatt retning av det du forventet. Da kan du på forhånd bestemme hvor stor nedsiderisikoen din skal være.
Det finnes flere strategier man kan bruke når man setter en stop-loss. Enten å sette en fast prosent, slik at du maksimalt taper 5, 10 eller 15 prosent. Eller du kan sette det som kalles en «trailing stop-loss». Det er en stop-loss som ligger litt under posisjonen din hele tiden. Slik at om aksjen har steget og plutselig faller vil den selge uten at du måtte inn å endre stop-loss nivået.
En viktig ting å huske på med en tradisjonell stop-loss er at den ikke beskytter deg hvis aksjen faller uten å være innom prisene under.
Dette kan skje hvis en aksje kostet 100 kr, så kom det negative nyheter på ettermiddagen etter handelsdagen var over. Dagen etter kan aksjen åpne på 80kr, altså et 20% fall uten at den handlet på 99, 98, 87 kr etc.
Hvis du har satt en stop-loss på 90 kr, men aksjen åpner på 80kr vil din salgsorde bare ligge der uten at noen kjøper dine aksjer.
